Per Erik Sandnes forklarte hva opplæringskontoret gjør, og de er tydeligvis en viktig brikke i kommunikasjonen mellom skole og bedrift. De bistår med lærlingkontraktene, og lærlingene blir fulgt opp gjennom lærlingtiden, slik at en er sikker på at de får den nødvendige kompetansen, trinn for trinn. Derfor er også strykprosenten i disse fagene lik null. De sørger også for å gjennomføre aktuelle kurs for lærlingene. I noen tilfeller kan ikke en bedrift tilby fullgod læring i alle deler av et fag, da får de et opphold i en annen bedrift som driver med det den andre bedriften mangler i sin virksomhet.
De tre ansatte har hele Fjellregionen som arbeidsområde. Dette innebærer mye reising i og med at de skal opprettholde kontakt med elever, lærlinger og bedrifter. I det siste har de markedsført yrkesfagene for elevene på 10. trinn i ungdomsskolene. Dette har gitt gode resultater, og søknaden til disse fagene er nå rekordhøy. Dette er svært gledelig da regionen mangler fagfolk i mange kategorier.
Hvorfor yrkesfag?
Det er rett og slett fordi næringslivet mangler fagarbeidere, faktisk over 90.000 av dem innen 2035 ifølge prognosene. Flere ungdommer MÅ velge yrkesfag dersom dette gapet skal fylles. Yrkesfag har også mange fordeler:
- En får en praktisk og relevant utdanning i teori og praksis
- I løpet av 4 år har du en yrkestittel og blir fagarbeider
- Etterspørselen av fagarbeidere er stor
- Lønn under utdanning, ikke behov for studielån, men får støtte fra lånekassen
- Videre utdanning er ikke noe problem om det er ønskelig
- Tett oppfølging og opplæring av fagarbeider
- Du kommer ut i voksenlivet tidlig i livet.
Veien til fagbrev
Sandnes pekte også på at de finnes flere utdanningsløp for å få et fagbrev. Dette kan være med 1, 2 eller 3 år på videregående skole, og så med varierende opplæring i bedrift. Ved alle disse løpene blir en fagarbeider i løpet av 4 år.
Opplæring i bedrift (lærling)
Også opplæringen i bedrift skjer i ryddige former med arbeidsavtaler, lærekontrakt, kurs og samlinger. I tillegg er det viktig å peke på at en har lønn under læretida og en blir fulgt opp grundig underveis. Det er også mulighet for å ta læretida i utlandet.
Halvårsoppgaver
Oppfølging av lærlingen skjer ved halvårsoppgaver der lærlingene vurderes fortløpende, og den siste halvårsoppgaven er ganske lik fagprøven. Dette bidrar til at i praksis alle består fagprøven, og kun noen svært få vil ha behov for å benytte muligheten de har til å ta prøven om igjen en gang.
Lærebedriftene
Lærebedriftene tar selvfølgelig på seg en stor og viktig oppgave når de tar imot lærlinger, men de får også kompensasjon for dette på flere måter. For det første får de et basistilskudd fra det offentlige, dessuten får de også stadig mer nytte av lærlingen ette hvert som kompetansen øker. På mange måter kan en si at første året brukes mye av tiden til læring, mens det andre året brukes til verdiskaping i bedriften. I mange tilfeller ender det med at bedriften ansetter lærlingen når fagprøven er bestått. Sånn sett kan det å ta inn en lærling være en god måte å rekruttere nye medarbeidere på.
