Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.