Rådmannen hadde fått forholdsvis frie tøyler, og lurte først på om han skulle snakke om elgjakt, men tok seg raskt inn igjen. Han bor fortsatt i Alvdal kommune, i Strålbergåsen, og familien har 5 barn i alderen 10 – 18 år. Han bor på gard, drev tidligere med sau, men avviklet dette for noen år siden. Egentlig har han sin utdannelse fra Ås i 1994-1999, innen plantevitenskap. Senere fikk han arbeide på Storsteigen landbruksskole på Alvdal, og ble også interessert i politikk.
Rådmann
I 2008 ble han ansatt som rådmann i Alvdal, en jobb han hadde fram til september 2019 da han tiltrådte i samme stilling i Tynset kommune. Da han ble spurt om hva som var forskjellen på en alvdøl og en tynseting sa han at alvdølen tenkte seg om fire ganger før han bestemte seg, mens tynsetingen nøyde seg med å tenke seg om to ganger.
En ting han mener at Alvdal har vært god på er å utvikle nye arbeidsplasser, og dette er en erfaring han gjerne vil benytte seg av i Tynset også. Ellers har han allerede merket at det er en del forskjell mellom Alvdal med ca 2.400 innbyggere og Tynset med ca 5.600. På Tynset har han en større organisasjon å spille på, og han kan i større grad fungere som en dedikert leder.
Han synes at Tynset er en passe stor og veldrevet kommune. Han føler at han har tilstrekkelig nærhet til de ansatte og innbyggerne, samtidig som man har tilstrekkelig avstand til å kunne behandle saker uten å bli for personlig involvert.
Næringslivet
Dialogen med næringslivet er viktig og allerede i gang. Tynset kommune er ingen rik kommune, men har god kontroll på økonomien. Han regner med at kommunen aldri vil komme i den situasjonen som Åmot nettopp havnet i – at de måtte sikre seg banklån for å være sikker på å kunne betale lønn til de ansatte. Men det er alltid vanskelig å spå om framtida. Vi blir stadig mer påvirket av ting som skjer rundt omkring i verden, slik som børs og coronavirus. Men så lenge as Norge går bra, så ser rådmannen forholdsvis lyst på framtida.
Prognosene tilsier at vi får færre barn i framtida, noe som vil føre til en større andel av eldre. Det vil med andre ord ble færre til å arbeide og bidra til å drifte samfunnet. Urbaniseringen slutter heller ikke. Kanskje kan vi få en lokal urbanisering ved at flere flytter til Tynset fra bygdene rundt?
En skal også være klar over at pensjonistene i dag kan være en stor ressurs, og kan bidra til å drifte samfunnet. Kommunen må være med og legge til rette for dette. En av de nye tingene som har kommet er appen «Nyby». Der kan de som trenger hjelp be om det og de som ser seg i stand til å hjelpe kan tilby sin hjelp om det skulle passe for dem. Finland har allerede innført en ordning med borgerlønn som gir en viss inntekt for frivillig arbeid.
Han var også innom dette med velferdsteknologi, men var veldig klar på at det kan løse noen utfordringer, men på ingen måte erstatte personlig kontakt.
Det kommunale inntektssystemet
Hvor mye skatt den enkelte innbygger betaler betyr i praksis ingen ting for kommunens økonomi. Et statlig utjevningssystem sørger for overføringer til de kommunene som har for lav inntjening. Eiendomsskatten derimot beholder kommunen selv. Dersom folketallet øker vil det føre til høyere inntekt til kommunen.
Høyskoleutdanning
Tynset kommune bruker sammen med de andre Nord-Østerdalskommunene en del penger til blant annet den desentraliserte sykepleierutdanningen. Dette er utgifter som kommunene ikke får dekket, men er likevel viktig for å få kompetente arbeidstakere i viktige funksjoner både i kommunene og på sykehuset.
Tynset – et godt sted å bo
Vi har gode oppvekstvilkår, gode barnehager og skoler, samt et ekstremt bra kulturliv. Boligprisene er også helt annerledes enn i sentrale strøk. Derfor har vi også en del tilbakeflyttere på grunn av livsstil. Vår flotte natur og muligheter for friluftsliv er også viktig i den sammenhengen. Det må likevel jobbes en del med å få nye arbeidsplasser.
Kommunesammenslåing?
Tynset, Alvdal og Tolga er blant de som blir kalt frivillige små kommuner, mens Folldal og Rendalen er såkalte ufrivillige små kommuner på grunn av sin geografiske beliggenhet.
Rådmannen ser helt klart en del fordeler med en kommunesammenslåing, og det foregår også en god del interkommunalt samarbeide inne plan og bygging, barnevern, pp-tjenesten mv. Dette er en sårbar måte å jobbe på, for en kan delegere oppgaver, men ikke ansvar. Sånn sett ville det være enklere med en storkommune.
En storkommune, selv om den i landsmålestokk ville være ganske liten, vil også kunne blitt billigere å drifte. Men innsparingene vil først komme etter at en har tatt en del viktige og fornuftige beslutninger blant annet angående skoler, gamlehjem osv. Storkommunen vil ha sine konsekvenser, og noen tvangssammenslåing ser han ikke for seg vil være til gunst for noen. Derfor har han inntil videre plassert seg sånn omtrent på midten mellom ja og nei når det gjelder kommunesammenslåing.
President Tore Stubbe takket for et interessant foredrag og overrakte boka «Heme» som takk.