EL-sykkel


Du kan få mange flotte naturopplevelser på sykkel, og på EL-sykkel blir turen mye lettere. Men sørg for at sykkelen du kjøper er egnet for de steder du ønsker å ferdes.

EL-sykkel har bredd om seg som en farsott over hele Europa. Mange velger å sykle i stedet for å benytte offentlig kommunikasjon under koronapandemien. Også innen Tynset Rotaryklubb er det flere som har skaffet seg EL-sykkel. Her er noen gode råd fra en som har prøvd litt forskjellig de siste årene.

Av Håkon Trønnes

Juksesykkel?

Å sykle er sunt, ifølge folk som har greie på slikt. Det ikke nødvendigvis de harde treningsøktene som er viktigst, men å bevege kroppen og holde leddene i bevegelse. Med el-sykkel kan man bevege mange ledd i kroppen og samtidig tilpasse innsatsen etter fysikk og ønske. En kan sykle både langt og lenge, og trå til så man virkelig kjenner det om man vil.

Kjøp kvalitetsprodukter hos lokal forhandler


Som vanlige sykler har også EL-sykler vanlige gir, som regel bestående av en rekke tannhjul som kjeden veksles mellom slik at en kan velge riktig utveksling. Det er en stor fordel å bruke de ordinære girene også slik at slitasjen blir fordelt over alle tannhjulene.

Etterspørselen etter el-sykler har økt kraftig i år, ikke bare i Nore, men i hele Europa. I tillegg har produksjonsvolumet vært hemmet av koronapandemien. Derfor har butikkene hatt store vanskeligheter med å levere de mest populære modellene, noe som også har påvirket prisene. Det er grunn til å anta at situasjonen ikke endrer seg nevneverdig til neste sommer heller. Mange butikker tar nå imot forhåndsbestilling av sykler for levering til våren, men skulle du finne den sykkelen du ønsker på tilbud nå i høst, og til en gunstig pris er det bare å slå til.

El-sykler har spesielt to komponenter som koster mye. Det er batteripakken som gjerne står for 1/3 av sykkelens verdi og motoren 1/3. Ramme, gir, bremser og resten av sykkelen utgjør resten av verdien.

De lokale forhandlerne vil kunne veilede deg i sykkelvalget. Du må bestemme deg for hva slags underlag du har tenkt å sykle på. Er det asfalt, grus, traktorvei eller sti? Dårlig underlag krever kraftigere dekk samt fjæring. Trenger du skjermer, bagasjebærer, refleks og lys? Slikt kan ettermonteres på de fleste sykler. Hvor langt ønsker du å sykle før du må lade, og hvor mye krefter ønsker du selv å bidra med? Din vekt, bagasjevekt, motbakke, dekkenes lufttrykk, girvalg, assistansenivå og batteriets kapasitet er alle faktorer som innvirker på rekkevidden. I utforbakke bruker du kanskje ikke strøm i det hele tatt, og hvis hastigheten er over 25 km/t får du ikke noen hjelp av motoren i det hele tatt, og du bruker heller ikke strøm. Dine svar vil være viktige når forhandleren skal anbefale sykkel til deg. Ofte vil du også kunne prøvekjøre sykkelen før du kjøper.

En lokal forhandler er ikke interessert i å selge dårlige produkter, men pris og kvalitet henger ofte sammen. Hva er det den rimelige varianten ikke har, og hva får du ekstra om du velger en dyrere sykkel? Større batteri vil gi bedre rekkevidde, og har sykkelen dekk som passer til ditt behov nå og i framtida?

Nok en grunn til å handle lokalt er at du før eller senere vil trenge service, reparasjon og deler til sykkelen. Selv om mange sykler er bygd opp av standard deler, er det større sjanse for at delene er tilgjengelig om sykkelen er av et merke som selges lokalt.

Batteriene

Batteriene i el-sykler har samme teknologi som batteriene i mobiltelefoner, el-biler og mange batteridrevne apparater. Riktig lading og riktig bruk er essensielt for batterienes levetid.

Batteriene kan ha celler av god eller dårlig kvalitet, noe som kan ha stor betydning både for pris og varighet. I tillegg har det blitt oppdaget at noen sykler har innebygd en BMS (Battery Management System) som gjør at batteriene dør i løpet av forholdsvis kort tid (to - tre år). Selv har jeg god erfaring med motor og batteri fra Yamaha.

Ta vare på batteriene


Lading av et el-sykkelbatteri fra 0 – 100% tar gjerne 4 – 4,5 timer (Batteri 500Wh og 4A lader). Bruker man 4 timer som utgangspunkt, så kan man enkelt beregne at å lade fra 50 – 100% vil ta 2 timer, eller fra 50 – 75% 1 times tid. Med en timer kan du begrense ladetiden slik at batteriet holdes innafor optimalt ladenivå mellom 20-30 og 70 – 80%, og batteriets levetid forlenges.

Alle batterier «slites» over tid. Noe av slitasjen er det man kaller for «degradering over tid», men den kan man gjøre noe med. Holder man ladingen i det daglige mellom ca 20-30% og 70-80% så er denne degraderingen neglisjerbar – altså noe man ikke trenger å bry seg om.

Jeg har som vane å lade batteriet til ca 70% når jeg ikke skal bruke sykkelen på ei stund. Lading fra 0 – 100% tar ofte 4 – 4,5 timer, og da er det forholdsvis enkelt å beregne sånn omtrent hvor lang ladetid som trengs for å nå ca 70%. For å gjøre det enkelt for seg selv kan en koble laderen til en timer som slår av strømmen når ønsket ladetid er omme. En slik koster bare et par hundre kroner.

70% utgjør vel 2/3 av sykkelens maksimale rekkevidde, så da er sykkelen klar for den daglige bruken. Planlegges en lengre tur lades den til 100% gjerne kvelden i forveien, noe som er gjort på en drøy time. Sykkelen er da klar for en tur på ca 60 – kanskje også 70 km (Beregnet med batteri på omtrent 500Wh og det terreng og den bruken som jeg har).

Batteriet har også et maksimalt antall ladesykluser, altså antall ganger det kan lades fra 0% til 100% før det «dør». Dette er en gradvis forringelse av batteriet, men en skal være klar over at om en lader fra 50% til 100%, så har man bare brukt en halv ladesyklus. Dessuten har man jo kjøpt el-sykkel for at den skal brukes, så dette er jo ikke noe en kan gjøre noe med.

Litiumbatteriene trives godt med «klattlading», altså at de brukes litt og lades litt.

Når batteriet er nesten tomt vil displayet begynne å blinke eller på annen måte varsle om at det er på tide å lade. Du kan fortsette turen til batteriet er helt tomt og fortsette uten motorassistanse etter den tid, men da vil sykkelen bli tung å sykle på. For det første er el-sykkelen tyngre enn en sykkel uten motor, dessuten vil deler av motoren ofte ble med rundt når du trør, så å sykle uten strøm er ikke noen god løsning.

Når sykkelen går tom for strøm vil elektronikken (BMS) sørge for å slå av strømmen før batteriet tar skade, men det må lades opp igjen så snart som mulig så det ikke tømmes helt og tar permanent skade.

Hvordan måle ladenivået


Ved standard assistensenivå (STD) viser displayet at jeg har en teoretisk rekkevidde på 104 km, og jeg har da fulladet batteri, altså 100%. Her viser displayet at gjenværende rekkevidde er 62 km, noe som skulle tilsi ca 62%, noe som også stemmer bra med batteriindikatoren til høyre i displayet. Med de to bryterne til venstre for displayet velges høyere eller lavere assistansenivå. Et prinsipp for alle godkjente el-sykler er at motoren ikke går om du ikke beveger pedalene, og motoren bidrar ikke hvis hastigheten passerer 25 km/t.

Når en slår på strømmen, viser displayet på min sykkel hvor mange kilometer en teoretisk kan sykle på standard assistansenivå. Displayet viser 104 km hvis batteriet er fulladet, noe jeg regner som 100% batterikapasitet. Står det at rekkevidden er 50 km beregner jeg det til 50%. Velges høyere eller lavere assistansenivå, vil rekkeviddetallene ikke kunne brukes på samme måte.

Det er også en batteriindikator både på displayet og i mitt tilfelle også på selve batteriet.

Lading og lagring

Lading av batteriene bør skje i temperaturer mellom omtrent 15 og 25 grader. Derfor kan det være nødvendig å vente med å sette sykkelen på lading om man har brukt sykkelen i veldig varmt vær, for det utvikles også varme i batteriet under bruk. Når det er kaldt, kan det være nødvendig å ta batteriet inn i romtemperatur for lading. Er temperaturen for høy eller for lav kan det hende at ladingen ikke starter i det hele tatt før temperaturen ligger innafor godkjent nivå.

Vinterlagring

De fleste vil ta batteriet av sykkelen og lagre det i «kjellertemperatur» - altså en temperatur noe lavere enn vanlig stuetemperatur. Før det settes bort kan det gjerne lades til ca 50%. Alle batterier har en viss grad av «selvutlading» Det vil si at noe av strømmen forsvinner fra batteriet under lagringen. Derfor må det sjekkes med jevne mellomrom, for eksempel en gang hver måned eller annenhver måned for så å lades noen få minutter for å få litt bevegelse i elektrolyttene i batteriet, samt kompensere for selvutladingen. Min erfaring med batteriene fra Yamaha er at selvutladingen er veldig lav, så kun få minutters lading trengs noen ganger i løpet av vinteren. Det er gunstigst for batteriet om ladingen under omtrent 70% gjennom vinteren. Det må aldri bli liggende med 0%, da kan det rett og slett bli ødelagt og aldri ta lading igjen.

For øvrig, les og følg fabrikantens anvisninger.

Reparasjon av ødelagte batterier

Ødelagte batterier kan ofte repareres ved å bytte battericeller og kanskje også elektronikk (BMS). Det kan være billigere enn å kjøpe et helt nytt batteri. Karlsen batteriservice på Ranheim ved Trondheim er en av dem som utfører slike reparasjoner.

Det er ikke alltid at verken sykkelprodusenter, importører eller selgere av EL-sykler har nødvendig kunnskap om batterier og lading. For den som ønsker å fordype seg i temaet finnes det vitenskapelige artikler om temaet på Internett.


 
Berthan Aashaug ny president i Tynset Rotaryklubb

19. august 2020

Berthan Aashaug ny president i Tynset Rotaryklubb

Fra nå av og et år framover i tid er det Berthan som er president i Tynset Rotaryklubb. Normalt skjer presidentskiftet like før sommerferien, men på grunn av et svært beklagelig dødsfall blant våre medlemmer, ble dette utsatt til første møte i august.

Partisaner i Finnmark under 2. verdenskrig

11. juni 2020

Partisaner i Finnmark under 2. verdenskrig

På det aller siste møtet i rotaryåret 2019/2020 holdt Håkon Trønnes et interessant foredrag om et temmelig ukjent tema for de fleste. På grunn av coronakrisen ble foredraget holdt via internett-tjenesten zoom.

Neby bru åpnet 16. mai 2020

19. mai 2020

Neby bru åpnet 16. mai 2020

Til tross for coronakrisen foregikk åpningsseremonien av Neby bru som planlagt, og til tid som planlagt den 16. mai etter en byggeperiode på akkurat 9 måneder. Den største tilpasningen som måtte gjøres var at arrangementet måtte streames via internett.

Neby bru åpnes etter planen 16. mai 2020 kl. 15:00

13. mai 2020

Neby bru åpnes etter planen 16. mai 2020 kl. 15:00

På siste nettmøte informerte Trond og Ola om status for Nebybrua, og gledelig nok kunne de fortelle at arbeidet med både brua og turstiene var i rute i henhold til planen. Bruåpning skal det også bli, om en på en litt annen måte enn det som var planlagt.

Vårt første nettmøte

1. mai 2020

Vårt første nettmøte

Tirsdag 28. april 2020 hadde Tynset Rotaryklubb sitt første nettmøte, og det gikk ikke helt smertefritt for seg. Møtet ble gjennomført ved hjelp av tjenesten GoToMeeting, med lisens fra Rotary sentralt

Arbeidet med Nebybrua går sin gang

23. mars 2020

Arbeidet med Nebybrua går sin gang

Den første helga i mars skjedde det svært mye på kort tid på Nebybrua. Store kraner og annet maskinelt utstyr samt dyktige fagfolk satte i gang med den delen av jobben som virkelig synes. Kabler ble strekt, de fleste bruelementene kom på plass.

Møter i Tynset rk er innstillt

12. mars 2020

Møter i Tynset rk er innstillt

Det er grunn for å ta koronasmitten med det største alvor. Styret har bestemt at vi kutter ut å møtes inntil videre. Hvis situasjonen skulle bli bedre, møtes vi den 21. april. Mer info kommer rett etter påske.

Vår nye rådmann i fri dressur

4. mars 2020

Vår nye rådmann i fri dressur

Erling Straalberg synes at Tynset er en passe stor og veldrevet kommune. Han føler at han har tilstrekkelig nærhet til de ansatte og innbyggerne, samtidig som man har tilstrekkelig avstand til å kunne behandle saker uten å bli for personlig involvert.

Slektsforskning

17. februar 2020

Slektsforskning

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Aktuell nyhet i historisk perspektiv

3. februar 2020

Aktuell nyhet i historisk perspektiv

Ukens foredrag var en vanvittig historie fra virkeligheten. Med bakgrunn i spiondommen mot Frode Berg, tok Håkon Trønnes for seg Bergs historie og satte den inn i historisk lys fra slutten av 2. verdenskrig og fram til i dag.