Under møtet i Tynset Rotaryklubb tirsdag 29. september informerte assisterende rådmann og beredskapskontakt i Tynset kommune, Morten Bersvendsen Often, om våre, kommunens, fylkets og nasjonens plikter og ansvar når det gjelder beredskap.
På kveldens program sto samfunnssikkerhet, kommunal beredskapsplikt, helthetlig risiko- og sårbarsanalyse, klimaendringer, øvelser, kriseledelse og kriseteam, egenberedskap, covid-19 og sikkerhetskultur.
- Hvilke valg hver og enkelt av oss gjør i hverdagen, og hvilke risikovurderinger vi gjør, har betydning for samfunnet som helhet. Vi har alle et ansvar, understreket Bersvendsen Often.
Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhet handler om hva samfunnet må gjøre for å ivareta innbyggerne og tilreisenes sikkerhet. I det ligger det at storsamfunnet ned på kommunenivå må vurdere hvilke beredskapstiltak som er viktige og hvilke som kanskje ikke er så viktige for at befolkningens sikkerhet skal kunne ivaretas på best mulig måte.
- Vi må gjøre ting mindre farlig for innbyggerne, påpekte Bersvendsen Often, og nevnte eksempelvis tiltak som begrenser skader ved flom og tiltak som begrenser spredning av covid-19-viruset.
Samfunnssikkerhet er evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for kriser og hendelser.
Begrepet beredskap er definert som planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte.
Nasjonal beredskap
Ansvaret for nasjonal beredskap har departementene innenfor sine respektive samfunnssektorer. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å samordne sektorovergripende arbeidsområder på beredskapssiden. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) støtter departementet i denne rollen.
- Alle departementer har ansvar for samfunnssikkerhet innen sine områder, sa han.
Regional og kommunal beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) har det overordnede ansvaret for beredskap. I ansvarspyramiden ligger fylkesmannen som neste ansvarlige før kommunen. Sistnevnte har ansvaret for innbyggerne i nettopp sin kommune.
- Vi har et godt samarbeid med fylkesmannen. De gjør en god jobb og gir oss en positiv giv for læring, roste Bersvendsen Often.
Kommunal beredskapsplikt
Lovens krav er at kommunen utarbeider en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for kommunen, og de lager en beredskapsplan ut ifra analysen. Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, noe som er nedfelt i loven om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.
- Vi har ansvaret for alle som oppholder seg her, innbyggere som hyttefolk. Så lenge hyttefolket er her har vi ansvaret for dem. Det kan føre til ressursproblematikk, som under covid-19-utbruddet i mars, opplyste Bersvendsen Often.
Helhetlig ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse)
For å kunne peke ut hvilke hendelser som både med stor sannsynlighet vil oppstå og samtidig har store konsekvenser gjennomføres Risiko Og Sårbarhetsanalyser (ROS).
Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) sin beskrivelse av grunnlaget for en helhetlig ROS-analyse er; «Man kan aldri vite når en uønsket hendelse kan ramme kommunen og dens innbyggere, men når det skjer skal kommunen være forberedt».
En helhetlig ROS-analyse gir kommunen verdifull oversikt, og øker bevisstheten og kunnskapen om de risiko- og sårbarhetsforhold som finnes i kommunen. Slik får kommunen et godt planleggings- og beslutningsgrunnlag for det forebyggende arbeidet med samfunnssikkerhet, en styrket beredskap og evne til krisehåndtering.
- Det kan eksempelvis skje en stor ulykke på rv. 3, som da en buss med ungdommer kolliderte med en bil i Lonåsen for et par år siden. Hva kan skje? Hva kan vi lære av det som har skjedd her og andre steder? Planverket som legges til grunn for beredskapen baserer seg på hva som kan skje og hvordan det skal håndteres, sa Bersvendsen Often.
- Hver dag det ikke er smitte av covid-19 på Tynset kan vi jobbe for å hindre smitte. Men det er feil å tro at vi ikke vil få smitte her også, sa han, og la til at da er det viktig å kunne håndtere utbruddet. Derfor er det viktig å lære av andre kommuners erfaring og håndtering av covid-19-utbrudd.
Risikoanalyse
Tynset kommune utfører stadig risikoanalyser. Det vil si at risiko og konsekvens vurderes i forbindelse med hendelser som kan skje. En slik risikoanalyse kan enkelt beskrives med hvor sannsynlig er det at du brenner en finger når du fyrer opp i ovnen? Hvis du brenner deg, hva er konsekvensen? Ikke så alvorlig. Sårbehandling og en plasterlapp er ofte nok til å håndtere konsekvensen. Fyrer du derimot opp en dynamittgubbe mens du holder den i hånden, vil konsekvensene for skaden du pådrar deg være mye mer alvorlig enn ved brannskaden du fikk når du fyrte opp i ovnen.
- En enkelt hendelse kan ha konsekvenser for mange og på mange plan, som ved en strømstans for eksempel. Da må vi vurdere konsekvensene strømstansen har for folk, for miljøet, for kommunens omdømme og for økonomiske belastninger strømstansen kan påføre bedrifter og den delen av lokalsamfunnet som rammes. Vi må vurdere alle konsekvensene, forklarte Bersvendsen Often.
Beredskapskontakten gjentok at ikke alt er like farlig. Alt som føles farlig for dem som bor eller oppholder seg i en kommune kan ikke settes på topp nivå, rød sone, i en beredskapspyramide. Hvilke tiltak som skal settes inn må vurderes opp imot hvor ofte en potensiell farlig hendelse skjer og om den potensielle faren i det hele tatt har skjedd. Er risikoen for at det kan skje høy, må det bygges opp beredskap for å begrense skaden hendelsen kan påføre borgere og samfunn, og/eller bygges opp beredskap som kan hindre at hendelsen skal kunne skje.
Topp beredskapsprioritet, rød sone, er eksempelvis skogbrann, lekkasje av kjemikalier, store ulykker, langvarig bortfall og IKT og strøm, store branner, hacking av livsviktige datasystemer og forurensning av drikkevannet.
Hendelser har også konsekvenser på forskjellige nivåer.
Hvis noen brekker lårhalsen, fører ikke det til ekstra beredskap i kommunen. Men brekker en beboer lårhalsen inne på Tjønnmosenteret, kan hendelsen være forårsaket av systemsvikt der, og episoden må vurderes opp mot rutiner og beredskap ved institusjonen.
16 potensielle hendelser ligger til grunn for kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse-analyse (ROS-analyse). Kommunens plan er overordnet. Alle blålysetater, Sivilforsvaret og fylkesmannen, kort og godt alle som jobber med beredskap innen mange fagområder får planen til høring og for uttalelser.
Hendelser med store konsekvenser
Ved katastrofer eller større ulykker etableres et evakuerte- og pårørendesenter (EPS) for å ta hånd om de som er direkte rammet av hendelsen, men er fysisk uskadde. Hjelpearbeidet koordineres, og kommune inkludert kriseteam, politi og frivillige organisasjoner samarbeider om driften.
- Vi må ha systemer for å ta imot folk som har vært med i eksempelvis store buss- og/eller togulykker. Slike hendelser øver vi på sammen med fylket, opplyste Bersvendsen Often.
Når koronapandemien inntraff, måtte kommunen bygge opp en beredskap. Kommunen hadde ikke mulighet til å behandle mange pasienter for covid-19. Hytteeiere fikk derfor ikke tillatelse til å bruke hytta si.
- Vi måtte sende meldinger til alle berørte innbyggere og hytteeiere. De forskjellige basestasjonene i kommunen ga oss informasjon om hvem disse var, og vi kunne informere via sms’er til dem. Vi var kanskje litt bråe i forhold til hytteeierne. Det er viktig å legge fram budskapet på en hyggelig måte, innrømmet beredskapskontakten.
Beredskap handler om å forstå det en driver med. Hva skal vi gjøre når noe skjer.
- Vi må være i forkant, påpekte Bersvendsen Often og refererte til hockeylegenden Wayne Gretzkys uttalelse; «Andre drar dit pucken er, jeg drar dit pucken kommer til å komme».
Prinsipper
I beredskapsplanleggingen legges det vekt på disse prinsippene.
Tynset kommune benytter fire prinsipper i oppbyggingen av sine beredskapsplaner. Det er ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet.
Når det gjelder ansvarsprinsippet må den som har ansvaret til daglig også ha ansvaret når en hendelse inntrer.
Eksemplet på nærhetsprinsippet kan være at om det skjer noe på en skole, er det rektor som må ha hovedoppgaven med å håndtere krisen, men selvfølgelig i samarbeid med andre.
Med samvirkeprinsippet menes at kommunen må samarbeide blant annet med brann og sykehus når en krise oppstår.
Klima og lokale konsekvenser
Klima gir lokale konsekvenser.
- For oss på Tynset kan store nedbørsmengder som ikke kan håndteres av mindre vassdrag føre til flom, og drikkvannkilder kan forurenses. Vi håndterer nok kulda bedre en enn lokal stor flom, kommenterte Bersvendsen Often.
De siste årene har høsten blitt midlere og vekstsesongen innenfor landbruket har blitt lengere. Tørke kan redusere avlinger og føre til flere skogbranner. Mye og kraftigere regn fører til flom, noe som igjen fører til reduserte avlinger på grunn av utgraving av veier og jorder, råteskader, sopp, pakking av jorder, tette grøfter, dårlig drenering og isbrann. Igjen øker dette forurensningsfaren av drikkevann, og fører til økt rasfare.
Tette stikkrenner, glatte, isete veger kan igjen føre til utforkjøringer, mer bruk av salt og derigjennom forurensning av tilgrensende terreng.
Storm og orkaner fører til strengere krav til byggeteknikk. Fuktigere og mildere klima kan også gi økt sykdomsfare i forbindelse med større utbredelse av flott og hjortelus samt gi grobunn for andre alvorlige epidemier.
Klima og globale konsekvenser
Store og varige klimaskifter kan føre til internasjonal uro som igjen kan føre til lokal påvirkning.
- Internasjonal uro, flyktningestrøm og matmangel er noe vi må forholde oss til i AS Norge. Vår evne til å forandre tenkesett er viktig. Gjør vi ikke det blir ting vanskelig. Vi må lære at vi må gjøre ting på en annen måte enn før, poengterte han.
Derfor avholdes det også ofte forskjellige beredskapsøvelser. Vi husker alle den store NATO-øvelsen for to år siden, for å nevne en øvelse vi alle la merke til. Da deltok også Tynset kommune, som en av få utvalgte kommuner, i en Nasjonal Helseøvelse som gikk parallelt med NATO-øvelsen.
- Gjennom Nasjonal Helseøvelse fikk vi en unik mulighet til å trene på det ansvaret helsetjenesten har for å gi nødvendig helsehjelp til både sivilbefolkning og militære soldater – i en krigssituasjon så vel som i fredstid, opplyste Bersvendsen Often.
Slik helsehjelp er Norge forpliktet til å kunne bistå med som medlem av NATO sammen med Forsvaret, NATO og frivillige organisasjoner (red.anm.).
- Det var lærerikt, poengterte beredskapsansvarlige.
Krisestab/-ledelse og kriseteam
Dette er de viktigste arbeidsoppgavene for kommunens kriseledelse
Krisestaben/-ledelsen i kommunen består av ordfører, rådmann, teknisk sjef, helse- og omsorgssjef, utdanningssjef, personalavdelingen og assisterende rådmann/beredskapskontakt. Deres ansvar er å innhente opplysninger om situasjonen, iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materiellverdier samt å prioritere ressurser fra kommunens side.
De skal også holde kontakt med skadestedsledelsen og sende viktig informasjon til befolkningen og media. Fylkesmannen skal også holdes fortløpende orientert om situasjonen i kommunen.
Kommunens kriseteam har viktige oppgaver i forbindelse med en rekke hendelser der noen trenger psykososial oppfølging.
Kriseteam som består av fagfolk som psykiatrisk sykepleier, lege, prest, helsesykepleier og andre fagpersoner som for eksempel psykolog. De har ansvaret for den psykososiale oppfølgingen ved kriser. Teamet bistår innbyggerne, innsatspersonell og kommunens kriseledelse. Kriseteamet er det teamet som oftest blir brukt operativt.
Covid-19 var selvsagt et viktig tema for den kommunale beredskapen. Ass rådmann/beredskapskontakten benyttet også anledningen til å minne om de enkle, men viktige og effektive rådene for å unngå smittespredning.
- Beredskapsplanene våre må oppdateres, minst en gang i hver kommunestyreperiode. Noe som ble ansett som farlig for en tid siden behøver ikke være farlig i dag. Nye farer dukker også opp – som covid-19-viruset, og da må planene oppdateres, sa Bersvendsen Often.
Når det gjelder covid-19-pandemien er dette en krise som må følges opp over tid, og beredskapssituasjonen må derfor styrkes. Pandemien krever ukentlige oppdateringer og bred informasjon ut til befolkningen.
- Husk rene hender. Hold en meter avstand og vær hjemme hvis du er syk, minnet Bersvendsen Often rotarianerne om.
Sikkerhetskultur
- Sikkerhetskultur er et felles ansvar. Dersom et ledd i beredskapskjeden ikke fungerer, vil avviket før eller senere oppstå i andre deler av organisasjonen og/eller i samfunnet. Har vi kultur for å være opptatt av sikkerhet? Har vi kultur for å lære av avvik? Kan vi sikre oss mot sikkerhetsbrudd og ulykker? Kan vi gardere oss mot det? spurte Bersvendsen Often og refererte til Sun Tzus uttalelse; «Du må bringe orden i uorden.»
- Dersom sikkerhetskultur ikke handler om adferd, har vi ikke bruk for det!
Vi som innbyggere må selv ta ansvar for egne liv og beredskap. De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av, det vil si mat, vann og varmekilder, er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.
For at kommunens krisehåndtering skal fungere, må kommunen ha søkelys på beredskap, gjennomføre øvelser, inneha informasjon- og kriseforståelse samt ha gode retningslinjer og kjennskap til hva som er den enkeltes ansvar. Kommunen må også dyrke fram en god sikkerhetskultur og aldri føle at den beredskapsmessig er fullt utlært.
President i Tynset rotaryklubb, Berthan Aashaug (tv) overrakte boka vår «Heme» til Morten Bersvendsen Often som takk for et interessant og innholdsrikt foredrag.
