Hva skjer på Norsk helsearkiv på Tynset?


Norsk Helsearkiv mai 2021

Nylig holdt Bjørn Børresen, direktør Norsk helsearkiv, et digitalt foredrag for Tynset rotaryklubb. Innledningsvis kunne han fortelle at det for tiden skjer mye spennende på Norsk Helsearkiv. Alle de 52 ansatte har mer enn nok å gjøre med å gi pasientjournalene evig liv. Helsedata fra hele Norge gjennom mer enn 100 år kan gi svar som kan redde liv i framtida.

Gledelig er det også at det er bestemt at Norsk helsearkiv og Helsedataservice skal samlokaliseres på Tynset. Dette innebærer mulighet for tettere samarbeid om tilgjengeliggjøring av historisk journalinformasjon sammen med andre helsedata. Sammen kan de bygge kompetanse og gjøre helsearkivet til et relevant helseregister for forskning.


Her er regjeringens beslutning når det gjelder Helsedataservice. Legg merke til at lokaliseringen av virksomheten og de fleste ansatte skal være på Tynset, men med mulighet for at enkelte medarbeidere kan bli lokalisert til Trondheim. Beslutningen peker også på at her skal det foregå mye utvikling av det som skal bli det endelige tilbudet til brukerne av helsedata.

VERDENS FØRSTE NASJONALE HELSEARKIV

Kunnskap, kompetanse og framtidsrettet nytenkning blir nøkkelord for utviklingen av begge disse enhetene. Det er ingen annen nasjon som har samlet alle sine helsedata i en felles databank, så det er begrenset med erfaring å hente fra andre. Her blir det mye nybrottsarbeid som krever meget kompetente medarbeidere.

Rekruttering av medarbeidere

Flere har gitt uttrykk for at det vil bli vanskelig å rekruttere høyt kvalifiserte medarbeidere til en liten plass som Tynset. Her holder det ikke bare å ha riktig utdannelse eller tittel, det trengs også riktig erfaring og ikke minst personlig egnethet og innstilling. Relevant erfaringen har aktuelle kandidater gjerne skaffet seg i større byer, og noe av byens kvaliteter vil de gjerne ha om de skulle velge å flytte til Tynset også. Derfor har Børresen gått ut offentlig med sine synspunkter om hva han synes Tynsetbyen bør jobbe for å få av tjenester og tilbud for å bli mer attraktiv for tidligere byboere. Men mer om det senere.

Hittil har dette gått bra, og de har ansatt folk fra lokalmiljøet mens andre har valgt å flytte hit. At helsearkivet driver banebrytende og nyskapende arbeid har fått mange kreative personer på søkerlisten. I noen tilfeller har ansettelser tatt litt tid, nettopp for å få på plass medarbeidere med riktig kompetanse.

Norges største arkiv

Det sier seg selv at når pasientjournaler fra hele landet gjennom mer enn 100 år skal skannes og samles i et lager, så må det bli store mengder med data. Målt i datamengde vil helsearkivet bli landets største arkiv.

En omfattende jobb

Helsearkivet mottar fysiske journaler i form av mapper og papirdokumenter fra. Dette er snakk om minst 15 millioner pasientjournaler som fyller 150.000 hyllemeter, som tilsvarer strekningen fra Oslo til Lillehammer. Etter plukk-kassasjon sitter man igjen med 75.000 hyllemeter. 350.000 pasientjournaler blir levert i form av mikrofilm, og de skal også tas hånd om og digitaliseres.

I nyere tid har man jo tatt i bruk elektroniske pasientjournaler, og dem er det ikke mindre enn 16,6 millioner av i tillegg til 2 millioner journaler fra avdøde personer (morsjournaler). Det skal gjøres uttrekk fra de digitale journalene, som er lagret i en rekke forskjellige standarder.

En del eldre papirjournaler fra 1950 og tidligere skal sendes til papirarkivering i tillegg Mo i Rana når de er ferdig skannet hos helsearkivet.

Mesteparten av arkivmaterialet har vært lagret tørt og er greit å forholde seg til, men det som er befengt av mugg må sykehusene selv ta seg av.

10 år etter en pasientens død blir journalene digitalisert.

I størst mulig grad skal dokumenter og filer gjøres både søkbare og maskinlesbare. I alle fall så langt papirdokumentene gjør dette mulig. Metadata skal knyttes til de enkelte filer, slik at de blir søkbare via datamaskin. Dette er også et omfattende arbeide.

Skapt for forsking

Innholdet i Helsearkivet vil bli lagret slik at det er skapt for forskning. Pasientopplysninger er underlagt strengt personvern, og vil ikke bli tilgjengelig for folk flest. Men pårørende kan ha legitim interesse for å få tilgang til helseopplysninger om sine slektninger. Tilgangen vil være begrenset til den direkte nedadgående slekt.

Forskerne må ha spesielle godkjenninger for å få tilgang til dataene. Data blir anonymisert. Økt forsking har som mål å gi mer kunnskap, bedre pasientbehandling og bedre folkehelse.

«Hvorfor fikk 30 personer i samme familie fikk kreft? Svaret fant man i 100 år gamle pasient journaler!»

Med så store mengder til dels ustrukturerte data kan det være en stor og vanskelig jobb å finne det man faktisk søker etter. SISU – eller Shit Inn -Shit Ut – er et velkjent begrep i slike sammenhenger. Derfor er den jobben som gjøres i tillegg til å skanne dokumentene ekstremt viktig.

Kunstig intelligens, eller «Artifical Intelligence» (Ai) vil også bli tatt i bruk ved Helsearkivet og Helsedataservice for å gi nye søkemuligheter på tvers av til dels ustrukturerte data fra forskjellige journaler. Kunstig intelligens er en forholdsvis ny teknikk som er i stadig utvikling. I praksis vil bruk av slike nye teknikker bringe ny kunnskap i og med at forskjellige data ligger spredt i en rekke forskjellige arkiver som nå samles i ett søkbart arkiv. Verdt å merke seg er at også bevaringsverdige forskningsdata kan tas vare på i Helsearkivet.

En inngang til helsearkivet

Både forskere og studenter har opplevd at det har tatt lang tid, og at de har søkt mange steder før de har fått tilgang til de dataene de skal forske på. Dette problemet har Helsearkivet/Helsedataservice tatt på alvor, og de som skal ha tilgang trenger bare å søke et sted, så 
får de tilgang til alle aktuelle data.

Lagring til evig tid

Helsearkivet har som mål å ta vare på alle data til evig tid. Servere, sikkerhetskopier og, katastrofekopi i Oslo følger internasjonale standarder for evig arkivering.

Det utvikles også nye teknikker for anonymisering mv. En vil også bruke teknikker som andre har utviklet. Mye teknologi som er umoden i dag vil bli videreutviklet i framtida.

Helsearkivet er organisert som en del av arkivverket.

Stor interesse fra andre land

Som tidligere nevnt er Helsearkivet helt unikt også i verdensmålestokk. Ikke noe annet land har gjort noe tilsvarende, nemlig samlet helsedata fra hele nasjonen i en felles database. Danmark, Island og ikke minst EU har vist stor interesse for det som skjer på Helsearkivet og Helsedataservice.

Linker til aktuell informasjon om Helsearkivet og Helsedataservice
www.arkivverket.no/om-oss/norsk-helsearkiv
www.arkivverket.no/nyheter/helsedataservice-til-norsk-helsearkiv-pa-tynset

Rekruttering av medarbeidere til fjellbyen Tynset

Børresen har erfart at de har fått mange gode søkere til jobbene som har vært utlyst på Helsearkivet. Han mener at de stort sett har lykkes med rekrutteringen, selv om det har tatt en del tid å få besatt noen stillinger. Blant annet har det vært vanskelig å få takk i jurist med riktig bakgrunn. Men det ordnet seg det også etter hvert.

I og med at alt skal bygges opp fra grunnen av, så rekrutterer man jo medarbeidere til banebrytende arbeide. Alt er nytt for alle, og veien blir til mens man går. Hvordan tar søkeren seg inn i det ukjente? De personlige egenskapene til å løse problemer og evnen til å samarbeide med andre blir ekstra viktig i slike situasjoner.

I tillegg vil det jo være praktisk om søkeren ser for seg å flytte til Tynset eller et sted i nærheten. Hva tenker søkeren om å bryte opp fra nåværende jobb og bolig og flytte til Tynset? Hva må til for at han eller hun skal ta dette viktige steget? Barnehage, jobb for partneren, anstendige arbeids- og bomuligheter selvsagt, men kanskje også noe mer.

Vi har flott natur, mange lag og foreninger, men mangler noen bykvaliteter som søkeren kanskje ønsker seg. Dessuten trenger de møteplasser der de kan bli kjent med lokalbefolkningen uten å måtte melde seg inn i lag og foreninger.

«Make Tynsetbyen great again»


Fjellbyen Tynset

Tynsetbyen er veldig folketom og stille på kveldstid. Vi mangler et snev av by på Tynset. Vi skulle gjerne hatt flere tilbakeflyttere, og jobbene er jo der. Prognosene til SSB viser fallende innbyggertall. Mye tyder på at Helsearkivet og Helsedataservice kan ha rundt 100 ansatte om 3 – 4 år. Hvordan skal vi inkludere innflytterne. Kan vi skape sosiale møtearenaer for nye ansatte på helsearkivet slik at de finner seg til rette og trives. Kanskje en venneforening for helsearkivet kan være et steg på veien.

Børresen ønsker ikke å snakke bare for seg selv og sin arbeidsplass, det er åpenbart at regnskap og revisjon også trenger flere ansatte med riktig kompetanse. Antagelig gjelder dette også andre næringer i området.

Hvis det skulle bli Skybar på hotellet slik at man nyte en god drink mens man ser utsikten til Tronfjell, så er dette et lite steg på veien, men det må nok mye mer til for å få folk til å ønske å flytte til Tynset og bli værende.



 
Hjelp Rotary med å utrydde polio nå!

23. oktober 2025

Hjelp Rotary med å utrydde polio nå!

Så lenge det fortsatt er i polio i verden, er det fare for spredning - også til Norge. Derfor fortsetter vi i Rotary å utrydde polio - og til det trenger vi din hjelp! Torsdag 24. oktober vil Tynset rådhus bli opplyst i rødt for anledningen!

Besøk av årets Distriktsguvernør

17. oktober 2025

Besøk av årets Distriktsguvernør

Tynset og Alvdal Rotaryklubber fikk inspirerende besøk av distriktsguvernør Morten Mo. Kvelden bød på innsikt, engasjement og gode samtaler om Rotarys verdier og fremtid.

Yrkesforedrag ved Britt Kristin Normoen

3. oktober 2025

Yrkesforedrag ved Britt Kristin Normoen

Britt Kristin Normoen har hatt en variert karriere innen salg, ledelse og regnskap, og har jobbet i flere lokale bedrifter på Tynset. Ved siden av jobben har hun vært aktiv i idrett og familie, med to voksne barn og ektefelle.

Yrkesforedrag ved Kjell Inge Stubberud

25. september 2025

Yrkesforedrag ved Kjell Inge Stubberud

Kjell Inge Stubberud har hatt en variert yrkeskarriere fra skatterevisor til kontorsjef, og jobber nå i FIAS etter å ha restaurert en seter på Åsanvangen. Han har funnet roen på Tynset og sier selv at han ikke kunne hatt det bedre enn han har i dag.

Per Arild Eggen presenterer Tolga og Os sparebank

18. september 2025

Per Arild Eggen presenterer Tolga og Os sparebank

Tolga og Os Sparebank (TOS) har sterk lokal forankring med 47 ansatte og ekspanderer i Elverum og Hamar. Banken satser på lokalkunnskap, høy medarbeidertilfredshet og kort beslutningsvei for å sikre bærekraftig vekst og nærhet til kundene.

Bedriftsbesøk Fort Hjort Hogstad

17. juni 2025

Bedriftsbesøk Fort Hjort Hogstad

Vi besøkte hjortefarmen Fort Gjort Hogstad i Tylldalen og fikk et innblikk i den imponerende satsingen på hjorteoppdrett. Med pågangsmot og lokal forankring har Bernt Einar Hogstad skapt en unik drift.

NS: 80 år med taushet

19. mai 2025

NS: 80 år med taushet

Kåre Bakosgjelten holdt et engasjerende foredrag om Nasjonal Samling, hvor han belyste medlemskapets motivasjoner, tausheten rundt historien og pressens rolle under krigen. Han stilte det tankevekkende spørsmålet: Når ble kunnskap farlig?

Tools på Tynset med Svein Smedshammer

5. mai 2025

Tools på Tynset med Svein Smedshammer

Tools-avdelingen på Tynset har fem ansatte og et unikt serviceverksted for småmaskiner. Med en omsetning på ca. 20 millioner kroner, samarbeider de med lokale industribedrifter og tilbyr brannslukningsservice samt spesialtilpasset arbeidstøy.

Aktivitet og rolle i lokalsamfunnet ved skøytegruppa i Tynset idrettsforening

7. april 2025

Aktivitet og rolle i lokalsamfunnet ved skøytegruppa i Tynset idrettsforening

Skøytegruppa på Tynset, etablert i 1965, tilbyr gratis skøyteaktiviteter for alle, støttet av stor dugnadsinnsats, og har utviklet utøvere til nasjonale og internasjonale mesterskap.

Matproduksjon og samfunnssikkerhet: Landbrukets viktige rolle

26. mars 2025

Matproduksjon og samfunnssikkerhet: Landbrukets viktige rolle

Jorunn Stubsjøen hold foredrag om landbruket spiller en avgjørende rolle i å sikre matsikkerhet og beredskap i Norge. Med en selvforsyningsgrad på 45% og et mål om å øke denne til 50%, er det viktig å fokusere på bærekraftig og klimatilpasset landbruk.