Sissel Leet Skeide har i mange år fordypet seg i Hans Børlis liv og diktning. Lyrikk går fra hjerte til hjerte. Et dikt på fire linjer kan si mer enn en roman. Diktet «Det gråter et barn» berørte mange. Det er 70 år siden det ble skrevet. Det ble mange gode dikt av Børli denne kvelden, inkludert «Øks og Lyre» «Der skulle vi ha vøri, Kal», «Louis Armstrong». En av de mest berømte het» Med øks og lyre» kom ut i 1988.
Hans Georg Nilsen Børli ble født i 1918 og døde i 1989. han skreiv i 40 år. Han vokste opp på Finnskogen langt unna vei. Faren var husmann og de bodde på en husmannsplass. Han hadde en god men fattig barndom. Han led dog ingen nød. Han hadde både mat og klær. Moren var svært religiøs, men poetisk av natur. Bestefaren hans var en god forteller. Faren var mer jordnær og lukket.
Han måtte gå mange mil til skolen, men fikk gode karakterer på stilene sine. Det ble lite skolegang og han begynte tidlig i skogen med tømmerhogst. Han drømte om å kunne samle ordene han hadde på papir. Faren likte ikke skriveriet. Men han hadde penger til papir og blyant, men ikke pensel og staffeli. Han deltok i krigen i 1940 og ble fengslet og satt på Akershus festning der han skrev et hyllingsdikt. Han jobbet som tømmerhogger og lærer i livet sitt ved siden av diktningen.
Hans Børli giftet seg og fikk ett barn som han aldri ble godt kjent med. Han leste mye bøker og følte seg ensom. Han drakk i perioder og ønsket seg ut. Han dro av og til ut til Oslo for å finne mer stimulerende miljøer. Han sa «Der det er mye lys bør det være mørke og» Han fikk mange dikt strøket av forlaget. Han var stadig pengelens men fikk et statsstipend i 1964. Allikevel følte stadig at han var nederst på rangstigen.
Han skrev om mindfullness i 1980: «Du må være tilstede i eget liv» «Jeg tør ikke dø for da har jeg ikke levd». Han skrev også kjærlighetsdikt som: «Hold sinnet ditt mjukt»
Børli har blitt oversatt til mange språk og er kjent i flere land, inkludert India.
Ord til meg sjøl
Du har reist deg murer
for å leve fritt.
Men som fange sturer
arme hjertet ditt.
Bryt i muren veg for
fremmed sorg og sang.
Fri ditt eget jeg for
enecellens tvang!
Slipp de mange andre
I ditt hjerte inn.
La dem tollfritt vandre
i ditt åpne sinn.
Du og Jeg er ikke
rette ord å si. -
Verdens håp er dette
vesle ordet Vi.
Referent Per Christian
