Biblioteket: Mer enn boklån i en moderne verden

Ellen Lie har bodd 19 år på Tynset og jobbet 17 år på Tynset bibliotek, samt 2 år på Alvdal bibliotek.

I 1833 ble det startet en kristen leseforening på Neby. Bøkene var sterkt kristelige og skulle fremme en kristen levemåte. Å lese den hellige skrift var et overordnet mål. I 1853 ble et nytt leseselskap startet på Fåset. Dette var et allmuebibliotek som ble startet av Norges Vel og Henrik Wergeland.

Olaf Røst (1843–1887) var en dyktig pådriver for lesekunsten. I samlingen var det da 800 bøker. I minneboksamlingen til Olaf Røst var det 1800 bøker som de hadde i Rambu. Det ble opprettet lånekort med en medlemskontingent på kr 1,00 pr år. Medlemmene kunne låne inntil 2 bøker pr. gang.

I 1907 ble det startet et barnebibliotek i Brydalen med 33 bøker, og i 1914 hadde de et utlån på 100 bøker. Tylldalen fikk sitt bibliotek i 1931 og Fåset i 1933, og det var et samarbeid med de forskjellige bibliotekene for å skaffe et godt utvalg av bøker.

Under krigen var det lite aktivitet på bibliotekene, og da Tynset bibliotek flyttet fra Blåsalen i Rambu, var det nesten bare NS-propaganda. I 1959–1960 flyttet Tynset bibliotek til Stamnesgården. Da fikk de 45 m², men om vinteren var rommet så kaldt at bibliotekaren måtte bruke kåpe og stå på isoporplate for å holde ut. Det gikk bokbuss mellom bygdene for at de skulle få et så variert tilbud som mulig.

I 1974 flyttet biblioteket til Rådhuset og fikk 200 m². Dette ble en stor overgang, og de fikk opprettet lesesal. Her var de til 1987, da de flyttet inn i dagens lokaler, som var lokalene etter gamle Domus. Jon Ole Hokstad, som daværende biblioteksjef, sto for åpningen, og i 1989 startet Jon Ole med den første digitaliseringen ved biblioteket. Etter hvert fikk de CD-er og DVD-er til utlån.

Siden 2005 har det vært en stor utvikling, særlig innen den digitale utviklingen. Noen mente at biblioteket ville bli en skraphaug når folk kunne få alt digitalt, men heldigvis har ikke dette holdt stikk. Biblioteket har vært flinke til å skaffe aktuelle bøker, også til de som trenger lærebøker for videreutdanning.

Biblioteket ser utfordringen med den digitaliserte verden, men de jobber ut fra sine kjerneverdier om kunnskap og kultur, og at lesing er en viktig kilde for å lære, kunne se verden og hvordan den utvikler seg. Biblioteket skaffer sine bøker gjennom Nasjonalbiblioteket og ved egne innkjøp. Det jobbes nå med å invitere foreldre og barnehager for at de skal få et naturlig forhold til å bruke biblioteket.

Referent Einar