Den vanskelige samtalen/sorgsamtale

Prost Simen Simensen har vært prest i 23 år: først i Nord-Norge i 4 år, deretter Asker i 2 år, så 7 år i Tolga og nå 10 år i Nord-Østerdal som prost. En prests liv består av «mye samtaler», både hyggelige og vanskelige. Det er både planlagte og uplanlagte møter. I jobben planlegges gudstjenester, og det gjennomføres samtaler før begravelser, konfirmasjoner, dåp og bryllup. Ved bryllup skal det alltid gjennomføres en samtale med brudeparet – både for å bli kjent og for å planlegge.

Når det gjelder den vanskelige samtalen: Noen tar kontakt for å høre om de kan få en samtale med presten. Det kan være personer som er alvorlig syke eller døende. Han forsøker å møte dem lyttende og med respekt. Det handler om å være en god samtalepartner. Alle kan be presten om en samtale, og det er gratis. Samtalene kan være krevende, og man kan komme inn på livssyn, men ikke alltid. Slike samtaler kan oppstå i eksistensielle situasjoner eller ved store anledninger. Kirken er et sted for store spørsmål og sterke følelser. Han håper kirken kan være et rom for både vanskelige og gode samtaler.

Når det gjelder samtaler etter dødsfall, blir det aldri rutine – det er alltid spesielt. Det blir en ny livshistorie som skal tas med inn i gravferden. I slike situasjoner blir han ofte møtt med stor tillit og kjenner på ansvaret: Hva skal med, og hva skal ikke? En livshistorie har både mørke og lyse sider. Det kan være utfordrende når nære pårørende har ulike bilder av den avdøde. Han ønsker å vektlegge det positive, men samtidig være sannferdig.

Noe av det vanskeligste er ved brå død – å overbringe et uventet dødsbudskap. Det kan komme telefoner midt på natten om ulykker eller plutselige dødsfall. Prestene har beredskap på kveld og natt.

Men presteyrket er et fint yrke, med en god balanse mellom sorg og glede. Kirkene er trygge, gode og gamle bygg – både i glede og sorg. Det lyse står sterkest.

Referent Per Christian Bergh