Det er ingen tvil om at Per Christian har en lang og noe brokete yrkeskarriere bak seg, noe som kom tydelig til syne gjennom hans yrkesforedrag sist tirsdag. Nå skal det også sies at måten dette var lagt opp på, med Brynhild som «intervjuer», var med på å skape en passe humoristisk ramme rundt det hele. De fleste gangene hun kom med påstander og antagelser om neste trinn i Per Christians liv og utdannelse var svaret «NEI, det stemmer ikke». Så gikk den videre historien en helt annen retning enn det Brynhild bevisst eller ubevisst hadde forutsett med sine kommentarer. Her er i alle fall et kort sammendrag:
Han ble født i Kristiansand i 1954, men flyttet kort tid senere til Lillehammer, hvor familien bodde i 7 år. Der fikk han sansen for ski, natur og uteliv. Så flyttet familien til Teie ved Tønsberg, og deretter til Stavanger og så tilbake til Teie igjen, før familien i denne omgangen slo seg ned i Kristiansand igjen.
Lei av skolegang fikk han sin første jobb som visergutt med sykkel og altmuligmann hos S. Sørensen. Denne jobben varte et års tid inntil han tok fatt på et skoleår på Skiringsdal Folkehøgskole. Så skulle han bli gartner, så da ble det et skoleår på Søgne Landbruksskole inntil han tok seg jobb på en gård ved Kristiansand. Militæret kalte ham så inn til førstegangstjeneste og deretter tok han fatt på utdannelse ved Blæstad Landbruksmaskinskole der han både lærte litt om sveising og bruk av dynamitt.
Tanken om å bli gartner hadde fortsatt ikke forlatt ham så et år på Statens Gartnerskole på Jensvoll ved Drammen gjorde ham til fagutdannet gartner. Etterpå fikk han av alle ting jobb i Vest-Agder Elektrisitetsverk og jobbet med å reparere og holde strømlinjene i orden. Så fikk han seg endelig en jobb som gartner, og samtidig tok han eksamen i artium i løpet av to år.
Tilfeldigvis fikk han jobb som praktikant ved sentralsykehuset i Kristiansand, noe som førte til at han utdannet seg som sykepleier, noe som førte ham til Ullevål Sykehus inntil han fikk en praksisplass ved Tynset Sjukehus i 1983. På Kronestua traff han Hilde som senere skulle bli hans kone.
Deretter bar det tilbake til Ullevål og så til Nord-Norge før de to igjen før de havnet på hver sin avdeling på Tynset Sjukehus i 1989. Han hadde også jobben som avdelingsleder på Tynset Sykehjem en periode, men følte at han trengte lederutdanning, så da tok han det som deltidsstudent ved Høgskolen på Rena.
For å utfordre seg selv litt tok han så fatt på jobben som pleie- og omsorgssjef på Alvdal, og to år senere en lederjobb for hjemmesykepleien Øst på Tynset. Så i 1998 fikk han lyst på å prøve læreryrket, og ble lærer i helse- og omsorgsfag ved Trontun vg skole før han igjen satte kursen til Alvdal for å jobbe som sykepleier for å få praksis i dette faget. Ettersom han manglet pedagogisk utdanning tok han likegodt det også, og fortsatte som lærer på videregående skole på Tynset til 2010.
I årene 2010-2013 jobbet han ved psykiatriboligene Kongsvoll i Tynset kommune, men dette tilbudet ble så lagt ned og han fikk beskjed om å skaffe seg en ny jobb på egenhånd. En stilling ved Tynset Opplæringssenter var ledig, og han så i utgangspunktet ikke for seg at dette var en jobb som passet for ham, men han møtte da opp på rektors kontor, og var umiddelbart midt inne i et jobbintervju, og sa seg villig til å prøve noen uker.
Etter en del år i denne jobben må han innrømme at han trives godt med å undervise våre nye landsmenn i norsk og samfunnskunnskap, selv om det er mange utfordringer med mange språk og kulturer og også traumer å forholde seg til.
Det er ikke rart at Per Christian hadde problemer med å velge hvilket yrke han skulle fortelle om, når han har så mange å velge blant. Kanskje har 64-åringen endelig funnet en jobb han kan holde på fram til pensjonsalderen?
