Leder av det nye nasjonale helsearkivet, Bjørn Børresen holdt et meget interessant foredrag om status for Norsk Helsearkiv for en interessert forsamling i Tynset Rotaryklubb denne uka. Norsk Helsearkiv er en del av Arkivverket, og skal sammen med alle andre arkiver og lignende institusjoner ta vare på vår felles historie.
De sosiale mediene
Bjørn Børresen sammenlignet dataene på de sosiale mediene med såpebobler. De er fine å se på så lenge de flyter gjennom lufta, men så snart de når gulvet eller bakken, så er de borte. Selv om de sosiale mediene har noe lenger levetid, så er det likevel en god illustrasjon.
Børresen startet så med å blåse såpebobler for å illustrere den flyktige informasjonsstrømmen som både politikere og beslutningstakere ofte benytter seg av i dag. Et eksempel er at USA-president Donald Trump ofte ytrer seg på Twitter. Også i Norge bedrives det mye politikk på sosiale medier. Listhaug måtte forlate regjeringen etter å ha formulert seg på en uheldig måte på Facebook. Når hun i tillegg håndterte situasjonen dårlig i ettertid hadde hun etter hvert ikke noe annet valg enn å trekke seg.
Mye av det som skjer på disse mediene vil nok være tilgjengelig selv om det er slettet, men mye blir også borte. Informasjonsstrømmen er enorm, og hvem skal kunne finne igjen et innlegg på Facebook eller Twitter om 50 eller 100 år? Mye digital informasjon «råtner på rot».
De analoge og digitale dataene
Et annet eksempel er dagboka fra Oscarsborg festning fra 9. april 1940 kan være et eksempel på en analog protokoll som faktisk forteller mye mer enn det som står i klartekst. «Skipet er senket» står i klartekst. Det samme gjelder at de ble angrepet av fiendtlige fly. Så velter blekkhuset og boka blir tilsølt av blekk. Deretter er protokollen skrevet med blyant.
Hvordan skal vi kunne ta vare på alle relevante dokumenter og all informasjon som er lagret i diverse dataprogrammer. Utskifting av maskinvare og fornying av programvare er noen av utfordringene som en vil slite med. Hvem vet hvilke data som er overført fra de gamle til de nye systemene som tas i bruk? Hva skjer med servere og lagringsmedier som ikke lenger er i bruk? I praksis haster det minst like mye med å få sikret disse dataene før de blir borte som de som finnes på papir.
Hva med sikring mot naturkatastrofer, krig, sabotasje og annet? Brasil og Mexico vil langtidslagre sine nasjonalarkiver i gruvegangene på Svalbard, som oppfattes som et fredelig og trygt sted. Kanskje vil våre helsedata også havne der etter hvert, men det er ingen planer om det foreløpig.
Norge er først i verden
Et eksempel på at gamle helsedata som koble sammen kan gi ny kunnskap, og kanskje også nye muligheter for behandling av genfeil og sykdommer.
Norsk Helsearkiv er unikt ikke bare i Norge, men faktisk i hele verden. Noen andre land har til en viss grad begynt med digitaliseringsprosessen, men ingen har gjort dette på nasjonalt nivå. Det er derfor stor interesse for Norsk Helsearkiv, særlig fra våre naboland, Danmark, Sverige og Finland. Representanter fra disse og sikkert også flere land vil nok dukke opp på helsearkivet etter hvert.
En del av jobben blir å digitalisere og gjøre gamle papirarkiver søkbare. Dette blir jobben for 25 ansatte i tida framover. Kravspesifikasjonen til digitaliseringsenheten er at filene som produseres nå også skal kunne leses om 50 år. I stor grad vil dette være jpg-filer som vil være gode nok til formålet uten at filene blir for store. Det inngås avtaler med de forskjellige sykehusene om avlevering av arkivmateriale. Papirene må klargjøres og pakkes før de sendes til Tynset for mellomlagring og skanning. God logistikk er helt nødvendig for å få god flyt gjennom hele prosessen. Det dreier seg om store mengder med papirer, og om en stablet alt oppå hverandre ville en ha en 150 kilometer høy stabel å ta fatt på. Det er beregnet at en vil bruke 25 år før alle disse dokumentene er ferdig digitalisert, men tidsestimatet er usikkert.
I tillegg kommer alle helsedataene som er lagret i de mange datasystemene som har vært i bruk og som fortsatt er i bruk på sykehusene. Dette må skje før dataene blir borte. Så skal de skannede filene kobles sammen med de elektroniske arkivene slik at de blir søkbare. I stedet for ordinære servere benyttes bit-arkiv for langtidslagring av alle data, da disse betraktes som sikrest.
10 år etter at en person er død skal det helsemessige arkivmaterialet knyttet til denne personen avleveres til helsearkivet. Også arkivmateriale knyttet til psykiatrien skal avleveres. I Sverige er disse arkivene allerede makulert.
Alle ansatte har taushetsplikt på lik linje med helsepersonell.
Godkjente forskere vil kunne få tilgang til materialet etter søknad, og en regner med at helsedataene vil få stor betydning for folkehelsen i framtida.
Ansettelse og oppstart
Bjørn Børresen, leder av Norsk Helsearkiv
Helsearkivet har behov for ansatte med kompetanse innen fag som: Informasjonssikkerhet, jus, IT-drift og nettverk samt produksjonsmedarbeidere. Det er mange som har lyst til å jobbe på helsearkivet. Som et eksempel kan det nevnes at det var nesten 100 søkere på 8 utlyste stillinger. Erfaringen med søkermassen så langt er veldig god. Ca 60% av søkerne kommer fra Fjellregionen, mens resten kommer fra andre kanter av landet. Det vil bli flere ansettelser i løpet av inneværende år.
Noen har allerede arkivutdanning, og andre jobber med saken, men i og med at tilgangen på søkere er så god, så vil ikke arkivutdanning alene være nok til å bli ansatt. Annen utdanning, egnethet og relevant praksis vil tillegges stor betydning
Noen personer er allerede ansatt, og flere ansettelser er på gang i tida framover. I følge framdriftsplanen skal installasjon av data og nettverk starte allerede i januar- februar 2019. Møbler og annen innredning skal komme på plass, slik at helsearkivet skal være klar for å ta imot de første trailerlassene med arkivmateriale kort tid etter påske.