Jon Ole Hokstad forteller om boka «Røstvangen Gruver»



Røstvangen Gruver har en helt spesiell historie både lokalt og nasjonalt. At svenske kapitalister skulle komme til et øde fjellområdet mellom Tynset og Kviken for å hente «våre mineraler» var et viktig poeng, og en uttalelse fra Norges Bondelags årsmøte i 1926 synliggjør dette: «… en bande desperate spekulanter som raserer store samfunnsmessige verdier». På dette tidspunktet hadde man også fasiten i og med at Røstvangen Gruver A/S allerede var slått konkurs etter 17 års drift. En konkurs som ble regnet som Norges største konkurs på den tida.

Like før jul i fjor var boka «Røstvangen Gruver» klar for salg. Hvor lang tid han har brukt på boka kunne Jon Ole ikke svare på, da tanken om å skrive ei bok om Røstvangen Gruver og det som skjedde der på begynnelsen av 1900-tallet har surret i holdet hans svært lenge. De siste to årene har han imidlertid jobbet målbevisst for å få ferdig boka. 

Når vi ser hvilke kilder han har brukt skjønner vi godt at dette må ha tatt lang tid, og at det har vært et møysommelig arbeide. Bedriftsarkivet til Røstvangen Gruver A/S har ikke vært å oppdrive, noe som har vanskeliggjort forfatterens arbeid. Mye ble skrevet om Røstvangen Gruver i aviser over hele landet, så det finnes gode skriftlige kilder fra tiden da gruvene var i drift. Dessuten finnes det en god del stoff i diverse arkiver. Privatpersoner har også bidratt med mye opplysninger og ikke minst bilder som aldri før har vært publisert. 

Kilder også i Afrika


Jon Ole viste bilder fra boka. Her fra byggingen av taubanen. Bildet er utlånt fra Anno Musea i Nord-Østerdalen.

På et tidspunkt oppdaget han at han manglet bilder av den 30 kilometer lange taubanen som gikk fra Børsøhøa til Røsta jernbanestasjon sør for Tynset. Han manglet bilder både fra bygginga av taubanen mens den var i drift. Heldigvis løste det seg da han fikk kontakt med en etterkommer av en nordmann som flyttet til Afrika etter at konkursen på Røstvangen Gruver A/S var et faktum. Flere album dukket opp – ikke fra Afrika, men på et stabbur like i nærheten av Røstvangen. Men sporet dit gikk altså via Afrika.

Kort historikk

Røstvangen ligger innafor området som ble kalt for det Trondhjemske kisfelt som også omfatter Folldal, Løkken, Kvikne, Ålen og Røros. Gruvene på Røstvangen ble startet i 1904 og drevet til 1921, med svensk kapital til oppstarten, men etter hvert gikk Centralbanken inn med mye penger.

Det ble bygget et helt samfunn med de fleste fasiliteter 3 -4 km vest for Stubsjøen, og i 1914 var det bygd brakker for 200 arbeidstakere. De hadde eget «Folkets hus», skole, bibliotek, butikk og eget postkontor. De hadde også lege en gang i uka og for aktiviteter på fritiden hadde de ukentlige kinoforestillinger, eget fotballag og fester i helgene. På det meste bodde det 500 personer på Røstvangen.

Malmtransport


Bildet og bildeteksten taler vel for seg selv, men viser byggingen av endestasjonen der malmen ble lastet over på jernbanevogner. Bildet er utlånt fra Anno Musea i Nord-Østerdalen.

Til å begynne med ble malmen fraktet til jernbanen med hester. På meste var det 400 hester i drift, men dette var bare mulig på vinterstid, derfor ble det bygd taubane fra Røstvangen og ned til Røsta (senere forlenget til Bratthøa). Denne ble drevet med dieselmotorer. Til tross for gode garantier fra det Tyske selskapet som bygde taubanen viste det seg at den var en kilde til stadig frustrasjon. «De mest vidtgaaende Garantier for Anleggets Soliditet og Driftssikkerhed» hjalp ikke. Stadige stans og kostbare reparasjoner ble det likevel.

Kraftverk

Etter hvert ble det bestemt at dieselmotorene måtte skiftes ut med elektriske motorer, men da måtte det bygges kraftverk. 2 vassdrag vurdert, Gløta og Orkla. Valget falt på Orkla og nytt kraftverk ble bygd ved Eidsfossen i 1916.

Mot konkurs

Etter hvert ble malmen i gruvene dårlig og det ble bestemt å bygge et vaskeri for renske malmen for gråsten slik at det som ble sendt ble en renere malm. I 1919 brant vaskeriet ned, og i 1920 ble nytt topp moderne vaskeri bygget, men det kom aldri i bruk før gruveselskapet gikk konkurs. Noe av årsaken til konkursen var nok at den første verdenskrigen var slutt, og at behovet for malm ble vesentlig mindre, noe også andre gruver fikk merke. 

I januar 1921 meldte avisene om mulig stans og oppsigelser av de 200 arbeiderne ved Røstvangen med virkning fra 1. april. I mars ble det helt stopp og alle arbeiderne ble oppsagt.
Røstvangen gruver endte med en gedigen konkurs som rystet hele Norge. Gjelda var på nesten 10 mill som Centralbanken tapte. Omregnet til dagens kroneverdi ville tapet passert 200 mill. kroner. «En skamplett om finansielt vanstyre som ingen grenser kjenner» ble det skrevet i avisene om konkursen.

Konkursen

Folldal gruver ønsket å kjøpe hele boet, men det ville ikke banken godta da de mente det var mer å hente på et slag stykkevis. Det gikk heller ikke bra. En maskin ble solgt til utlandet, og det var vanlig at selgeren skulle stå for transport til båt. Da maskinen kom dit var mer enn kjøpesummen allerede brukt opp bare i transport. Resultatet av salget var at banken satt igjen med bare kr 12.000 for hele boet. 

Konkursen ble en hard belastning for Tynset kommune, da de fleste hadde tilknytning dit. Mange familier fikk også store problemer. På 17 år ble dette bygget opp et helt samfunn som etter konkursen ble revet opp med rota nærmest over natta.

Teaterforestilling


Ved påsketider 2012 ble forestillingen «Gruva» satt opp i Tynset kulturhus. Det var en stor forestilling med mange involverte og et ganske avansert teknisk apparat, som en rekke videoprojektorer, spesialskrevet musikk og tekster. Hester var det også på scenen, produset av hestemakere fra England! Prosjektleder var Jon Ole Hokstad. Foto: Håkon Trønnes.

Forfatteren var også prosjektleder for teaterforestillingen «Gruva» som ble satt opp i Tynset kulturhus ved påsketider 2012. Det ble en stor suksess, 7 forestillinger med fulle hus. 

Røstvangen nå


Her er ruinene av vaskeriet som aldri ble tatt i bruk før konkursen var et faktum. Skiltet advarer mot ferdsel inntil ruinene. Det finnes også andre skilt i området, både skilt som forteller historia til gruvene og skiltede turstier. Gruvene ligger et stykke inne på fjellet.

I dag er det bare ruiner igjen på Røstvangen. Først og fremst ruiner av vaskeriet som aldri kom i drift. Hustuftene er også synlige, og inne på fjellet finner en fortsatt deler av gruvegangene. En del informasjonstavler er satt opp i området. I og med at Røstvangen ligger høyt til fjells er beste tid for å besøke området utpå høstparten når snøen er borte og bakken har tørket opp. Det er for øvrig flere merkede turstier i området.

Boka

I boka står hele historia om Røstvangen Gruver A/S. Den inneholder mange bilder som aldri tidligere har vært publisert. Boka har solgt godt, og er til salgs hos lokale bokhandlere. Boka er godt illustrert, er lettlest og anbefales på det varmeste.


Jon Ole Hokstad fortalte om det omfattende arbeidet med boka om Røstvangen Gruver, og President Marit Arnesen kvitterte med å dele ut boka «Heme» som Tynset Rotaryklubb har utgitt med bidrag fra lokale fotografer. Foto: Håkon Trønnes

 
Berthan Aashaug ny president i Tynset Rotaryklubb

19. august 2020

Berthan Aashaug ny president i Tynset Rotaryklubb

Fra nå av og et år framover i tid er det Berthan som er president i Tynset Rotaryklubb. Normalt skjer presidentskiftet like før sommerferien, men på grunn av et svært beklagelig dødsfall blant våre medlemmer, ble dette utsatt til første møte i august.

Partisaner i Finnmark under 2. verdenskrig

11. juni 2020

Partisaner i Finnmark under 2. verdenskrig

På det aller siste møtet i rotaryåret 2019/2020 holdt Håkon Trønnes et interessant foredrag om et temmelig ukjent tema for de fleste. På grunn av coronakrisen ble foredraget holdt via internett-tjenesten zoom.

Neby bru åpnet 16. mai 2020

19. mai 2020

Neby bru åpnet 16. mai 2020

Til tross for coronakrisen foregikk åpningsseremonien av Neby bru som planlagt, og til tid som planlagt den 16. mai etter en byggeperiode på akkurat 9 måneder. Den største tilpasningen som måtte gjøres var at arrangementet måtte streames via internett.

Neby bru åpnes etter planen 16. mai 2020 kl. 15:00

13. mai 2020

Neby bru åpnes etter planen 16. mai 2020 kl. 15:00

På siste nettmøte informerte Trond og Ola om status for Nebybrua, og gledelig nok kunne de fortelle at arbeidet med både brua og turstiene var i rute i henhold til planen. Bruåpning skal det også bli, om en på en litt annen måte enn det som var planlagt.

Vårt første nettmøte

1. mai 2020

Vårt første nettmøte

Tirsdag 28. april 2020 hadde Tynset Rotaryklubb sitt første nettmøte, og det gikk ikke helt smertefritt for seg. Møtet ble gjennomført ved hjelp av tjenesten GoToMeeting, med lisens fra Rotary sentralt

Arbeidet med Nebybrua går sin gang

23. mars 2020

Arbeidet med Nebybrua går sin gang

Den første helga i mars skjedde det svært mye på kort tid på Nebybrua. Store kraner og annet maskinelt utstyr samt dyktige fagfolk satte i gang med den delen av jobben som virkelig synes. Kabler ble strekt, de fleste bruelementene kom på plass.

Møter i Tynset rk er innstillt

12. mars 2020

Møter i Tynset rk er innstillt

Det er grunn for å ta koronasmitten med det største alvor. Styret har bestemt at vi kutter ut å møtes inntil videre. Hvis situasjonen skulle bli bedre, møtes vi den 21. april. Mer info kommer rett etter påske.

Vår nye rådmann i fri dressur

4. mars 2020

Vår nye rådmann i fri dressur

Erling Straalberg synes at Tynset er en passe stor og veldrevet kommune. Han føler at han har tilstrekkelig nærhet til de ansatte og innbyggerne, samtidig som man har tilstrekkelig avstand til å kunne behandle saker uten å bli for personlig involvert.

Slektsforskning

17. februar 2020

Slektsforskning

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Aktuell nyhet i historisk perspektiv

3. februar 2020

Aktuell nyhet i historisk perspektiv

Ukens foredrag var en vanvittig historie fra virkeligheten. Med bakgrunn i spiondommen mot Frode Berg, tok Håkon Trønnes for seg Bergs historie og satte den inn i historisk lys fra slutten av 2. verdenskrig og fram til i dag.