Ettersom hun først var i Norge passet Ola på å invitere henne til Tynset. Hun er selv medlem av Rotary i Malawi, og da passet det bra å invitere henne til et møte i Rotaryklubben også. Hun fortale om hjemlandet og utfordringene de har der. Det er åpenbart at det de sliter med i Malawi er av en helt annen klasse enn det vi kaller problemer her i landet, men mer om det senere.  Foruten Tynset skal hun besøke, Lions indre Østland, der også Tynset Lionsklubb er med, samt andre givere i Oslo og Bergen. En omvisning på Stortinget vil det også bli tid til.

Malawi ligger sør-øst i Afrika, og grenser i nord-øst til Tanzania, i sør-øst mot Mosambik og i vest mot Zambia. Hovedstaden er Lilongwe, landet ble egen stat 6. juli 1964, og av tidligere kjent som Nyasaland. Landet har to offisielle språk, Engelsk og Chichewa. 87% av befolkningen regner seg som kristne, og 13% islam. Den lokale valutaen er kwacha (MWK). Radio er det foretrukne mediet, og forhåpentligvis er noen av FM-senderne fra det nedlagte FM-nettet i Norge i drift i Malawi nå.

Malawi har 18 mill. innbyggere og 50% av disse lever under FN’s fattigdomsgrense. Helsesystemet er dårlig, og det er stort frafall fra skolene, dette gjelder særlig jentene som får barn eller gifter seg i 13 – 14 årsalderen. Mange jenter prostituerer seg i veldig ung alder, og har sex uten kondom da dette er best betalt. Resultatet er at de blir gravide tidlig, og mange får aids. Landet sliter også med mye dårlig ledelse og korrupsjon.

Emily er godt kjent med Ola Grønn Hagen gjennom den jobben han gjør i Malawi, og hun er en sterk forkjemper for de fattige i landet. Hun har jobbet som sosialarbeider i mange år, der arbeidet var finansiert av en avis. De siste årene har hun vært innvalgt i Parlamentet som representant for sin region. Hun ble innvalgt som uavhengig representant. Ved neste valg, den 20. mai, stiller hun som representant for et politisk parti, og hvordan det går er ennå uvisst. Emily håper at hun fortsatt kan være med og bidra til å løse landets mange problemer,men ønsker egentlig ikke å framstå som politiker. Innerst inne er hun fortsatt sosialarbeider. Hun benytter muligheten hun har til å gi sin stemme til det hun mener er best for landsbyboere i sin region. Det er dem hun representerer, da det er de som har valgt henne til parlamentet.

Emily har ikke vært i Norge tidligere, men har levd tett på det arbeidet som GHBMF har gjort og gjør i hjemlandet. Hun fortalt om skolebarn på Tynset som hadde skaffet penger til brønner gjennom kaffe- og kakesalg. Barnehager og skoleelever på Tynset har også bidratt med finansiering av større prosjekter som skoler, inventar og solcelleanlegg.

I 2018 fikk Ola med seg 60 ryggsekker fra Tynset som førsteklassingene på Tynset hadde brukt ett år. Dette var en gave som skolebarna i Malawi satte umåtelig stor pris på.

Hun fortalte at heller ikke hun har hatt et enkelt liv, men det er mange som har det mye verre. Særlig unge jenter som blir satt til tungt arbeid, som for eksempel å bære vann over lange avstander. Dette er ikke bare en tung, men også en farlig jobb. Ikke sjelden blir vannbærerne utsatt for overfall og voldtekt.

Norge har bidratt mye på mange områder i Malawi. Likevel setter hun ekstra pris på organisasjon som Ola er en del av. Der går alle de innsamlede midlene direkte til de som får hjelpen, uten å gå omveien om potensielt korrupte myndigheter. Hun ser det også som en fordel at mottakerne selv må bidra med å bygge skoler og brønner. Dette gir større tilhørighet til brønnene og skolene, og lokale håndverkere får også arbeid og inntekt. De nye brønnene bygges tett ved der folk bor, slik at en unngår de lange og farlige turene med vannbøttene.

At Ola har med seg gjester på sine besøk i Malawi gjør også at det blir igjen litt ekstra penger til de som trenger dem mest. Det skader vel heller ikke at vi får innblikk i hvordan mennesker lever andre steder i verden.

Hjelpen fra GHBMF har vært ekstremt viktig både for de som har fått rent vann, og for de som har fått sin skolegang flyttet fra skyggen av et tre til et nøkternt, men velfungerende klasserom. Likevel er ikke alt rosenrødt, for det er stor mangel på skrivesaker, inventar og annet skolemateriell. Noen ganger er det opp til 120 elever i et klasserom, neppe en ideell læresituasjon. Mange elever faller også fra underveis, dette gjelder spesielt jentene.

På videregående skole er det ikke plass til alle, og der er også frafallet stort. Derfor jobbes det også med å bidra til at særlig jentene og kvinnene skal kunne starte små bedrifter ved hjelp av små lån. Da kan de komme i gang med noe der de kan benytte sine ferdigheter samtidig som de tjener penger til livets opphold.

Skoleåret har tre semestre, høst, vinter og vår, så er det to måneder fri. Fra tid til annen hender det at myndighetene ikke har penger til å lønne lærerne. Dette fører til at noen lærere slutter å arbeide, mens andre fortsetter inntil lønna kommer.

Ola supplerte med opplysninger om at brønnene ble gravd at landsbyens innbyggere, og de kunne være fra 4 – 20 meter dype. For å være noenlunde sikker på at brønnen vil gi vann hele året må den graves når vannstanden er lavest, i oktober/november. Brønnen fores med murstein og det monteres en hånddrevet pumpe.

Skolebygningene bygges av murstein som landsbybeboerne selv produserer. Murstein som bare soltørkes holder ikke, da termittene lett kan gå løs på dem. Bedre er murstein som brennes, men aller best er murstein som er laget med sement. Ulempen er at sement må importeres fra nabolandene og koster mye penger. Trematerialene som brukes i taket i skolebyggene er også behandlet for å unngå termitter, det samme gjelder området rundt bygningene. All bygging foregår med lokal arbeidskraft, og de får i utgangspunktet betalt når arbeidet er utført, eller på store bygg, slik som skoler når et bestemt mål er nådd.

Under sitt opphold på Tynset har Emily fått med seg ganske mye allerede. Hun har vært i på besøk hos to ordførere, Merete Myhre Moen (Tynset) og Ragnhild Aashaug (Tolga). Hun var også innom Nord-Østerdal videregående skole. Der ble hun veldig klar over at skole ikke bare er en bygning, men at det også må til en god del utstyr om en skal få effektiv læring. Tynset Sjukehus ble også beæret med et besøk. En tur til Røros ble det også tid til før hun satte kursen mot Oslo for å hode foredrag for en større samling for Lionsklubber. En av de store sponsorene til GHBMF i Oslo og Bergen vil hun også besøke før turen går tilbake til hjemlandet.

Tynset Rotaryklubb gir årlige gaver til stiftelsen Grønn-Hagen Bjørke Malawi Foundation. Vi ser at gavene kommer fram og at de blir satt stor pris på. Noen av klubbens medlemmer har også vært med til Malawi, sett levevilkårene og deltatt i festlighetene ved åpning av nye skoler og brønner. For dem er det åpenbart at det her trengs mye mere mer økonomisk og praktisk bistand enn det Tynset Rotaryklubb kan bidra med.

Stiftelsen har egen Facebookside.

Ola Grønn-Hagen kan nås på telefon 906 61 043 og på e-post ola@gronn-hagen.no

Ønsker du å gi et bidrag til stiftelsen er kontonummeret: Bankkonto: 1822.33.06809.