Bedriftsbesøk hos Inge Espeland


Inge Espeland

Det er 40 år siden Inge Espeland begynte å kjøre lastebil for Sties termotransport, og selv om han har hatt noen sidesprang, så driver han fortsatt med lastebiler og godstransport. I mange år har han vært daglig leder av Espeland transport, med 54 vogntog, og han er heller ikke redd for å sette seg bak lastebilrattet når det trengs. Han har flere ganger forsøkt å trekke seg litt tilbake for å få litt roligere dager, men det har tatt sin tid å finne riktig person til jobben. Nå ser det endelig ut til at han har lykkes, så nå lurer han fælt på hva de kan bruke ham selv til.

Egentlig var det vel bonde han utdannet seg til, men det var nok ikke gardsdrift han hadde i tankene da han kjøpte garden Paureng, som ligger like ved Rv 3 litt nord for Alvdal. Å paure betyr å jobbe jevnt og trutt, og det kan nok være et passende begrep både for de som har bodd på garden tidligere og det som Inge har drevet med i all sin tid. Å bygge opp et transportselskap med 77 biler og 114 ansatte krever både langsiktig tenking og kloke valg. Da han tok over Paureng var husene nærmest mest egnet til riving, men han tok fatt på jobben, og snart ble Paureng en staselig gard og bedriftens hovedkvarter.


Det har skjedd mye på gardstunet på Paureng etter at Inge tok over.

For 4 år siden solgte han store deler av bedriften til Posten Norge. Så planla han å bygge verksted på Steimosletta, men kommuneadministrasjon og politikere sa nei. Inge lot seg ikke stoppe av det, og kjøpte i stedet et større areal nord for Paureng. Der er 200.000 kubikkmeter masse flyttet, og i stedet for å ta i bruk matjord til industrietablering (som på Steimosletta) har han etablert nye landbruksarealer ut mot Glomma. Med andre ord en vinn – vinn situasjon for både landbruk og industri.

En klynge av bedrifter


Administrasjonsbygget huser også lastebilverkstedet Jonstad Auto og dekkbutikken

På det nyervervede området ble det bygd et administrasjonsbygg for Espeland Transport med felles kantine. Bygget huser også to andre bedrifter, et lastebilverksted og en dekkbutikk. I nabobygget er det dekkverksted, og en omlastingsterminal, som fylles opp med varer fra Bring, Schenker og andre i løpet av sene nattetimer. I løpet av neste dag blir terminalbygget tilnærmet tomt igjen etter hvert som varene kjøres ut til mottakere i Nord-Østerdal og omegn. Det er også en fordel at også store modulvogntog kan kjøre helt fram til terminalen. De har ikke lov til å kjøre til Tynset.

Som en kuriositet kan det nevnes at sjåførene ikke bare kjører ut varene, men i noen tilfeller har de også forpliktet seg til å sørge for at varene kommer helt fram til der de skal brukes. Dette innebærer at når noen har kjøpt f. eks. en vaskemaskin via netthandel, kan de få den bært på plass, pakket ut, og så tar de emballasjen med seg når de drar. De skal imidlertid ikke koble til vann og strøm, det må kunden selv ordne eventuelt få noen andre til å gjøre for seg.


Lastebilverkstedet har god plass og alltid nok å gjøre. Krana i taket er bygd for tunge løft.

Lastebilverkstedet, Jonstad Auto, har 14 – 15 ansatte og topp moderne utstyr, og med sin beliggenhet like ved Rv 3 mangler det ikke på oppdrag. Skulle de trenge å hente et tungt kjøretøy ute på veien, så har verkstedet egen tungberger også. Dersom Inge skal få inn sine kjøretøyer på verkstedet, så må han planlegge godt, da det ofte kan være ventetid. Men Inge har selvsagt et eget verksted som han kan bruke også.


Terminalbygget huser også garasjer for Trønderbilene og dekkverkstedet til Dekkmann.

Dekkverkstedet drar også nytte av beliggenheten ved Rv 3. Det skader heller ikke at det er en ofte brukt kontrollplass bare noen kilometer lengre nord. Når kjøretøyer får kjøreforbud på grunn av dårlige dekk eller andre feil, er Paureng et naturlig sted å få fikset problemene.

Trønderbilene bruker også deler av bygget, blant annet en komplett bussgarasje med vannbåren varme.

Espeland transport


Beliggenheten like ved tungtransportåren Rv 3 er ideell for bedrifter som driver med virksomhet relatert til transport og tunge kjøretøyer.

Fortsatt har Inge 54 vogntog han skal bemanne og skaffe transportoppdrag til. Mange av dem er bulkbiler, og ofte går disse i fast transport. Et transportforetak har store inntekter, men også store utgifter. De største utgiftene er sjåførlønninger og ikke minst drivstoff. Espeland kjøper drivstoff for 3,6 millioner kroner pr måned. Kjøretøyene blir gjerne 6 – 8 år før de byttes ut, og mange av dem har da passert 1,4 millioner kilometer. Han har veldig mange trofaste og gode sjåfører, men det er slett ikke enkelt å rekruttere nye sjåfører med riktig bakgrunn og innstilling. Yrkessjåfører må også gjennom yrkessjåførkurs pålagt av EU hvert 5. år, og de får da oppdatering om en rekke ting, alt fra ernæring, lastsikring, lasting, og ikke minst økonomisk kjøring. Ved å kjøre mykt og redusere hastigheten til ulovlige 90 km/t til lovlige 80 km/t kan en fint spare 1 liter diesel pr mil. Det gjør godt både for inntjeningen og for sjåføren som får mindre stress på jobben. I mange år har firmaet også hatt lærlinger, og noen av dem blir værende i firmaet etter at de har fått fagbrev.


Via det GPS-baserte Dynafleetsystemet har Inge full kontroll over hvor hans lastebiler, hengere og containere befinner seg.

Mange av kjøretøyene går i fast kjøring over lange avstander. Som den miljøbevisste transportør han er, lar han gjerne toget transportere godset de lange avstandene. Dette er spesielt aktuelt for transport fra Nord-Norge og sørover til sentrale strøk i Sør-Norge. Lastebilen frakter da til godsterminalen, Cargonett frakter godset videre på tog ned gjennom Sverige, og en ny lastebil henter containeren på en godsterminal nær bestemmelsesstedet. I tillegg til at selv diesellokomotiv er mye bedre miljømessig enn lastebil målt pr fraktet tonn, så er det også godt for sjåførene å kunne bo hjemme store deler av uka. På denne måten blir Espeland transport like mye en befrakter som en ren lastebiltransportør.

Kontraktforhandlingene er alltid tøffe, og de som skal forhandle om transport i dag nærmest forventer å få full innsikt i transportforetakets driftskostnader ned til dekkslitasje pr kilometer. Da blir jo forhandlingene gående på hvor mye eller lite transportfirmaet skal tjene. Det forventes topp kvalitet i alle ledd til lavest mulig pris. Dette er selvsagt en ordning som noen transportkjøpere får svi for i ettertid, da noen lover mye og leverer lite eller til feil tid.

Espeland transport frakter det meste, som aske fra avfallsforbrenningsanlegg via silica som også er et avfallsprodukt til stykkgods og mye annet.

Espeland transport har 54 vogntog i drift som frakter store mengder avfallsprodukter fra jernutvinning.  Dette dreier seg om silika og sot i størrelsesorden 150 tonn i uka.  Disse stoffene blandes i betong ved de store byggeprosjektene i landet.  Der det er mulig, lastes disse over på jernbane.  Det er ikke problemløst å frakte så mye gods, da det er vanskelig å finne sjåfører med riktige kvalifikasjoner. Espeland presiserte at transport med jernbane var vesentlig, både for å opprettholde stabil drift og for å belaste miljøet minst mulig.
Skal han se framover, så har han klokketro på at hydrogen som drivstoff vil komme om ikke lenge, og det ser han fram til, selv om en Euro 6-motor i dagens lastebiler også avgir ekstremt lite utslipp.

Selv om Inge er en ihuga Alvdøl, så må han innrømme at han har veldig mange gode medarbeidere som er bosatt på Tynset også.



 
Redd Barna Tynset

23. april 2026

Redd Barna Tynset

Redd Barna Tynset driver Norges eneste Redd Barna-butikk og samlet inn 1,1 mill. i 2025. Organisasjonen jobber globalt for barns rettigheter, og Tynset-avdelingen får stor ros for sitt frivillige arbeid.

Helsedataservice

25. mars 2026

Helsedataservice

Øystein Kyrre Johansen presenterte hvordan Helsedataservice på Tynset forenkler og effektiviserer tilgangen til nasjonale helsedata for forskning, myndigheter og industri.

FIAS på Eid

24. mars 2026

FIAS på Eid

Daglig leder Kristian Angen ga et engasjerende innblikk i hvordan FIAS jobber for bærekraftig avfallshåndtering og utvikling i fjellregionen.

Ambulansetjenesten Tynset

13. mars 2026

Ambulansetjenesten Tynset

Ambulansetjenesten på Tynset er en kritisk del av beredskapen i Nord-Østerdal, bemannet av høyt utdannede fagfolk med bred erfaring. I sitt foredrag ga Anders Brydalseggen et innblikk i organiseringen, hverdagen og utviklingen av denne tjenesten.

Den vanskelige samtalen/sorgsamtale

23. januar 2026

Den vanskelige samtalen/sorgsamtale

Bak hver dør i prestens hverdag skjuler det seg historier om liv, død og alt imellom. Foredraget av prost Simen Simensen tar deg med inn i rommene der de mest sårbare samtalene finner sted – og der tillit blir til mot.

Bedriftsbesøk hos Tynset Varmeservice

16. januar 2026

Bedriftsbesøk hos Tynset Varmeservice

Tynset Varmeservice har gått fra garasjegründing til en av regionens mest dynamiske fagbedrifter. Under vårt bedriftsbesøk fikk vi et unikt innblikk i reisen, veksten og menneskene bak suksessen.

Nye Tynset Politistasjon

16. desember 2025

Nye Tynset Politistasjon

Rotary fikk omvisning i Norges kanskje fineste politistasjon på Tynset, et moderne signalbygg for hele Nord-Østerdal. Stasjonssjef Hilmarsen delte status om beredskap, ungdomsutfordringer og politiets arbeid i regionen.

Foredrag med logoped Aud Engebakken Rønning

2. desember 2025

Foredrag med logoped Aud Engebakken Rønning

Logoped Aud Engebakken Rønning delte sine erfaringer om språk, stemme og hjerneslag på et inspirerende foredrag. Hun kombinerer faglig tyngde med hverdagsnære eksempler – fra barns språkutvikling til rehabilitering etter sykdom.

Else Laila Tuveng «Mitt liv og levnet»

31. oktober 2025

Else Laila Tuveng «Mitt liv og levnet»

Else Laila Tuveng har levd et aktivt liv preget av arbeid innen helse, organisasjonsliv og kirke, med røtter i Tynset og erfaring fra både Østfold og Innlandet. Hun har kombinert yrkesliv, utdanning og familieliv med stort engasjement for lokalsamfunnet.

Sammen om rett aktivitet for alle

27. oktober 2025

Sammen om rett aktivitet for alle

Hvordan kan vi sikre at alle barn og unge får mulighet til å delta i meningsfulle fritidsaktiviteter? Kristin Utby Telneset deler innsikt fra prosjektet "Sammen om rett aktivitet for alle".