Egentlig var det vel bonde han utdannet seg til, men det var nok ikke gardsdrift han hadde i tankene da han kjøpte garden Paureng, som ligger like ved Rv 3 litt nord for Alvdal. Å paure betyr å jobbe jevnt og trutt, og det kan nok være et passende begrep både for de som har bodd på garden tidligere og det som Inge har drevet med i all sin tid. Å bygge opp et transportselskap med 77 biler og 114 ansatte krever både langsiktig tenking og kloke valg. Da han tok over Paureng var husene nærmest mest egnet til riving, men han tok fatt på jobben, og snart ble Paureng en staselig gard og bedriftens hovedkvarter.

For 4 år siden solgte han store deler av bedriften til Posten Norge. Så planla han å bygge verksted på Steimosletta, men kommuneadministrasjon og politikere sa nei. Inge lot seg ikke stoppe av det, og kjøpte i stedet et større areal nord for Paureng. Der er 200.000 kubikkmeter masse flyttet, og i stedet for å ta i bruk matjord til industrietablering (som på Steimosletta) har han etablert nye landbruksarealer ut mot Glomma. Med andre ord en vinn – vinn situasjon for både landbruk og industri.

På det nyervervede området ble det bygd et administrasjonsbygg for Espeland Transport med felles kantine. Bygget huser også to andre bedrifter, et lastebilverksted og en dekkbutikk. I nabobygget er det dekkverksted, og en omlastingsterminal, som fylles opp med varer fra Bring, Schenker og andre i løpet av sene nattetimer. I løpet av neste dag blir terminalbygget tilnærmet tomt igjen etter hvert som varene kjøres ut til mottakere i Nord-Østerdal og omegn. Det er også en fordel at også store modulvogntog kan kjøre helt fram til terminalen. De har ikke lov til å kjøre til Tynset.

Som en kuriositet kan det nevnes at sjåførene ikke bare kjører ut varene, men i noen tilfeller har de også forpliktet seg til å sørge for at varene kommer helt fram til der de skal brukes. Dette innebærer at når noen har kjøpt f. eks. en vaskemaskin via netthandel, kan de få den bært på plass, pakket ut, og så tar de emballasjen med seg når de drar. De skal imidlertid ikke koble til vann og strøm, det må kunden selv ordne eventuelt få noen andre til å gjøre for seg.

Lastebilverkstedet, Jonstad Auto, har 14 – 15 ansatte og topp moderne utstyr, og med sin beliggenhet like ved Rv 3 mangler det ikke på oppdrag. Skulle de trenge å hente et tungt kjøretøy ute på veien, så har verkstedet egen tungberger også. Dersom Inge skal få inn sine kjøretøyer på verkstedet, så må han planlegge godt, da det ofte kan være ventetid. Men Inge har selvsagt et eget verksted som han kan bruke også.

Dekkverkstedet drar også nytte av beliggenheten ved Rv 3. Det skader heller ikke at det er en ofte brukt kontrollplass bare noen kilometer lengre nord. Når kjøretøyer får kjøreforbud på grunn av dårlige dekk eller andre feil, er Paureng et naturlig sted å få fikset problemene.

Trønderbilene bruker også deler av bygget, blant annet en komplett bussgarasje med vannbåren varme.

Fortsatt har Inge 54 vogntog han skal bemanne og skaffe transportoppdrag til. Mange av dem er bulkbiler, og ofte går disse i fast transport. Et transportforetak har store inntekter, men også store utgifter. De største utgiftene er sjåførlønninger og ikke minst drivstoff. Espeland kjøper drivstoff for 3,6 millioner kroner pr måned. Kjøretøyene blir gjerne 6 – 8 år før de byttes ut, og mange av dem har da passert 1,4 millioner kilometer. Han har veldig mange trofaste og gode sjåfører, men det er slett ikke enkelt å rekruttere nye sjåfører med riktig bakgrunn og innstilling. Yrkessjåfører må også gjennom yrkessjåførkurs pålagt av EU hvert 5. år, og de får da oppdatering om en rekke ting, alt fra ernæring, lastsikring, lasting, og ikke minst økonomisk kjøring. Ved å kjøre mykt og redusere hastigheten til ulovlige 90 km/t til lovlige 80 km/t kan en fint spare 1 liter diesel pr mil. Det gjør godt både for inntjeningen og for sjåføren som får mindre stress på jobben. I mange år har firmaet også hatt lærlinger, og noen av dem blir værende i firmaet etter at de har fått fagbrev.

Mange av kjøretøyene går i fast kjøring over lange avstander. Som den miljøbevisste transportør han er, lar han gjerne toget transportere godset de lange avstandene. Dette er spesielt aktuelt for transport fra Nord-Norge og sørover til sentrale strøk i Sør-Norge. Lastebilen frakter da til godsterminalen, Cargonett frakter godset videre på tog ned gjennom Sverige, og en ny lastebil henter containeren på en godsterminal nær bestemmelsesstedet. I tillegg til at selv diesellokomotiv er mye bedre miljømessig enn lastebil målt pr fraktet tonn, så er det også godt for sjåførene å kunne bo hjemme store deler av uka. På denne måten blir Espeland transport like mye en befrakter som en ren lastebiltransportør.

Kontraktforhandlingene er alltid tøffe, og de som skal forhandle om transport i dag nærmest forventer å få full innsikt i transportforetakets driftskostnader ned til dekkslitasje pr kilometer. Da blir jo forhandlingene gående på hvor mye eller lite transportfirmaet skal tjene. Det forventes topp kvalitet i alle ledd til lavest mulig pris. Dette er selvsagt en ordning som noen transportkjøpere får svi for i ettertid, da noen lover mye og leverer lite eller til feil tid.

Espeland transport frakter det meste, som aske fra avfallsforbrenningsanlegg via silica som også er et avfallsprodukt til stykkgods og mye annet.

Espeland transport har 54 vogntog i drift som frakter store mengder avfallsprodukter fra jernutvinning.  Dette dreier seg om silika og sot i størrelsesorden 150 tonn i uka.  Disse stoffene blandes i betong ved de store byggeprosjektene i landet.  Der det er mulig, lastes disse over på jernbane.  Det er ikke problemløst å frakte så mye gods, da det er vanskelig å finne sjåfører med riktige kvalifikasjoner. Espeland presiserte at transport med jernbane var vesentlig, både for å opprettholde stabil drift og for å belaste miljøet minst mulig.

Skal han se framover, så har han klokketro på at hydrogen som drivstoff vil komme om ikke lenge, og det ser han fram til, selv om en Euro 6-motor i dagens lastebiler også avgir ekstremt lite utslipp.

Selv om Inge er en ihuga Alvdøl, så må han innrømme at han har veldig mange gode medarbeidere som er bosatt på Tynset også.