Bedriftsbesøk hos Inge Espeland


Inge Espeland

Det er 40 år siden Inge Espeland begynte å kjøre lastebil for Sties termotransport, og selv om han har hatt noen sidesprang, så driver han fortsatt med lastebiler og godstransport. I mange år har han vært daglig leder av Espeland transport, med 54 vogntog, og han er heller ikke redd for å sette seg bak lastebilrattet når det trengs. Han har flere ganger forsøkt å trekke seg litt tilbake for å få litt roligere dager, men det har tatt sin tid å finne riktig person til jobben. Nå ser det endelig ut til at han har lykkes, så nå lurer han fælt på hva de kan bruke ham selv til.

Egentlig var det vel bonde han utdannet seg til, men det var nok ikke gardsdrift han hadde i tankene da han kjøpte garden Paureng, som ligger like ved Rv 3 litt nord for Alvdal. Å paure betyr å jobbe jevnt og trutt, og det kan nok være et passende begrep både for de som har bodd på garden tidligere og det som Inge har drevet med i all sin tid. Å bygge opp et transportselskap med 77 biler og 114 ansatte krever både langsiktig tenking og kloke valg. Da han tok over Paureng var husene nærmest mest egnet til riving, men han tok fatt på jobben, og snart ble Paureng en staselig gard og bedriftens hovedkvarter.


Det har skjedd mye på gardstunet på Paureng etter at Inge tok over.

For 4 år siden solgte han store deler av bedriften til Posten Norge. Så planla han å bygge verksted på Steimosletta, men kommuneadministrasjon og politikere sa nei. Inge lot seg ikke stoppe av det, og kjøpte i stedet et større areal nord for Paureng. Der er 200.000 kubikkmeter masse flyttet, og i stedet for å ta i bruk matjord til industrietablering (som på Steimosletta) har han etablert nye landbruksarealer ut mot Glomma. Med andre ord en vinn – vinn situasjon for både landbruk og industri.

En klynge av bedrifter


Administrasjonsbygget huser også lastebilverkstedet Jonstad Auto og dekkbutikken

På det nyervervede området ble det bygd et administrasjonsbygg for Espeland Transport med felles kantine. Bygget huser også to andre bedrifter, et lastebilverksted og en dekkbutikk. I nabobygget er det dekkverksted, og en omlastingsterminal, som fylles opp med varer fra Bring, Schenker og andre i løpet av sene nattetimer. I løpet av neste dag blir terminalbygget tilnærmet tomt igjen etter hvert som varene kjøres ut til mottakere i Nord-Østerdal og omegn. Det er også en fordel at også store modulvogntog kan kjøre helt fram til terminalen. De har ikke lov til å kjøre til Tynset.

Som en kuriositet kan det nevnes at sjåførene ikke bare kjører ut varene, men i noen tilfeller har de også forpliktet seg til å sørge for at varene kommer helt fram til der de skal brukes. Dette innebærer at når noen har kjøpt f. eks. en vaskemaskin via netthandel, kan de få den bært på plass, pakket ut, og så tar de emballasjen med seg når de drar. De skal imidlertid ikke koble til vann og strøm, det må kunden selv ordne eventuelt få noen andre til å gjøre for seg.


Lastebilverkstedet har god plass og alltid nok å gjøre. Krana i taket er bygd for tunge løft.

Lastebilverkstedet, Jonstad Auto, har 14 – 15 ansatte og topp moderne utstyr, og med sin beliggenhet like ved Rv 3 mangler det ikke på oppdrag. Skulle de trenge å hente et tungt kjøretøy ute på veien, så har verkstedet egen tungberger også. Dersom Inge skal få inn sine kjøretøyer på verkstedet, så må han planlegge godt, da det ofte kan være ventetid. Men Inge har selvsagt et eget verksted som han kan bruke også.


Terminalbygget huser også garasjer for Trønderbilene og dekkverkstedet til Dekkmann.

Dekkverkstedet drar også nytte av beliggenheten ved Rv 3. Det skader heller ikke at det er en ofte brukt kontrollplass bare noen kilometer lengre nord. Når kjøretøyer får kjøreforbud på grunn av dårlige dekk eller andre feil, er Paureng et naturlig sted å få fikset problemene.

Trønderbilene bruker også deler av bygget, blant annet en komplett bussgarasje med vannbåren varme.

Espeland transport


Beliggenheten like ved tungtransportåren Rv 3 er ideell for bedrifter som driver med virksomhet relatert til transport og tunge kjøretøyer.

Fortsatt har Inge 54 vogntog han skal bemanne og skaffe transportoppdrag til. Mange av dem er bulkbiler, og ofte går disse i fast transport. Et transportforetak har store inntekter, men også store utgifter. De største utgiftene er sjåførlønninger og ikke minst drivstoff. Espeland kjøper drivstoff for 3,6 millioner kroner pr måned. Kjøretøyene blir gjerne 6 – 8 år før de byttes ut, og mange av dem har da passert 1,4 millioner kilometer. Han har veldig mange trofaste og gode sjåfører, men det er slett ikke enkelt å rekruttere nye sjåfører med riktig bakgrunn og innstilling. Yrkessjåfører må også gjennom yrkessjåførkurs pålagt av EU hvert 5. år, og de får da oppdatering om en rekke ting, alt fra ernæring, lastsikring, lasting, og ikke minst økonomisk kjøring. Ved å kjøre mykt og redusere hastigheten til ulovlige 90 km/t til lovlige 80 km/t kan en fint spare 1 liter diesel pr mil. Det gjør godt både for inntjeningen og for sjåføren som får mindre stress på jobben. I mange år har firmaet også hatt lærlinger, og noen av dem blir værende i firmaet etter at de har fått fagbrev.


Via det GPS-baserte Dynafleetsystemet har Inge full kontroll over hvor hans lastebiler, hengere og containere befinner seg.

Mange av kjøretøyene går i fast kjøring over lange avstander. Som den miljøbevisste transportør han er, lar han gjerne toget transportere godset de lange avstandene. Dette er spesielt aktuelt for transport fra Nord-Norge og sørover til sentrale strøk i Sør-Norge. Lastebilen frakter da til godsterminalen, Cargonett frakter godset videre på tog ned gjennom Sverige, og en ny lastebil henter containeren på en godsterminal nær bestemmelsesstedet. I tillegg til at selv diesellokomotiv er mye bedre miljømessig enn lastebil målt pr fraktet tonn, så er det også godt for sjåførene å kunne bo hjemme store deler av uka. På denne måten blir Espeland transport like mye en befrakter som en ren lastebiltransportør.

Kontraktforhandlingene er alltid tøffe, og de som skal forhandle om transport i dag nærmest forventer å få full innsikt i transportforetakets driftskostnader ned til dekkslitasje pr kilometer. Da blir jo forhandlingene gående på hvor mye eller lite transportfirmaet skal tjene. Det forventes topp kvalitet i alle ledd til lavest mulig pris. Dette er selvsagt en ordning som noen transportkjøpere får svi for i ettertid, da noen lover mye og leverer lite eller til feil tid.

Espeland transport frakter det meste, som aske fra avfallsforbrenningsanlegg via silica som også er et avfallsprodukt til stykkgods og mye annet.

Espeland transport har 54 vogntog i drift som frakter store mengder avfallsprodukter fra jernutvinning.  Dette dreier seg om silika og sot i størrelsesorden 150 tonn i uka.  Disse stoffene blandes i betong ved de store byggeprosjektene i landet.  Der det er mulig, lastes disse over på jernbane.  Det er ikke problemløst å frakte så mye gods, da det er vanskelig å finne sjåfører med riktige kvalifikasjoner. Espeland presiserte at transport med jernbane var vesentlig, både for å opprettholde stabil drift og for å belaste miljøet minst mulig.
Skal han se framover, så har han klokketro på at hydrogen som drivstoff vil komme om ikke lenge, og det ser han fram til, selv om en Euro 6-motor i dagens lastebiler også avgir ekstremt lite utslipp.

Selv om Inge er en ihuga Alvdøl, så må han innrømme at han har veldig mange gode medarbeidere som er bosatt på Tynset også.



 
Staur Fjellbakeri

13. juni 2022

Staur Fjellbakeri

Staur Fjellbakeri som 1. desember 2021 tok i bruk nybygg på Tolga rett syd for det gamle Findenmeieriet. Der hadde de leid seg inn fra 2016. Det er arbeidsplass for 45 ansatte.

Tron E-Sport

27. mai 2022

Tron E-Sport

Senteret er i sitt slag det eneste mellom Oslo og Trondheim. Det ble etablert sommeren 2021 og er for tiden lokalisert i opplæringssenteret i bygget for gamle videregående skole. Der har de installert seg i et av de gamle klasserommene.

Strategier for ytringsfrihet i utviklings- og utenrikspolitikken

27. mai 2022

Strategier for ytringsfrihet i utviklings- og utenrikspolitikken

Ivar Evensmoen hadde drevet et prosjekt på Balkan (Serbia, Makedonia), hvor man etablerte et nettverk av lokale nyhets-kontorer. Ytringsfriheten er under press – særlig i krigssituasjoner. En journalist blir drept hver 4.dag på verdensbasis.

Det grønne skiftet

27. mai 2022

Det grønne skiftet

«Det grønne skiftet» ble åpnet i juni 2021 av Dagne Olsberg og Shivcharn Dhillion. Dagne forteller at denne bedriften er deres bidrag til at innbyggerne i fjellregionen kan ta grønne valg.

Neby

29. mars 2022

Neby

Jan Inge Nordeng fortalte fra sine studier av Nebys historie. Han trakk linjer tilbake til 1700-tallet da matrikler begynte å bli vanlige. Før toget kom ca. 1877 var det vanlig å kalle «såttåen» under kirken for «Hematesia».

Nyby

1. mars 2022

Nyby

Fra NYBY på Tynset fortalte Maria Storberg og Maja Presthagen om hva de representerer. Nyby er et landsomfattende tiltak for frivillighet. Dessverre er det ennå langt igjen til alle kommuner er med.

NØK orienterte om strategier og fremtid

16. februar 2022

NØK orienterte om strategier og fremtid

Kveldens foredrag Ivar Often fra NØK Nord-Østerdal Kraftlag orienterte om strategier og fremtid. NØK eksisterer fortsatt i beste velgående. NØK har et samfunnsoppdrag ved «strøm til alle hjem». Salg av strøm er skilt ut i eget nytt firma Kraftriket.

Tynset Røde Kors Hjelpekorps

31. januar 2022

Tynset Røde Kors Hjelpekorps

Tynset Røde Kors Hjelpekorps er en frivillig organisasjon. Korpsets primære oppgaver er å drive førstehjelpsopplæring, frivillige redningstjenesten i Norge, samt å bistå helseforetakenen med transport av pasienter.

Besøk hos T1 motor i Tomtagata

18. november 2021

Besøk hos T1 motor i Tomtagata

De sakkyndige kommentarene satt løst da Tynset Rotaryklubb besøkte «T1 Motor». Det var tydelig at våre medlemmer satt inne med omfattende folkevogn-kunnskaper - som nå ble børstet støvet av.

Helsedataservice

12. november 2021

Helsedataservice

Øystein Johansen fortalte om det på Tynset nylig etablerte Helsedataservice. Det er ikke en del av Helsearkivet. De holder til i Kompetansesenteret. De er underlagt Direktoratet for e-helse som sorterer under Helse og omsorgsdepartetmentet (HOD).