Kjell Wardenær fortalte at han av utdanning er metallurg, og de siste årene før han gikk av med pensjon jobbet han for Elkem. Hans avdeling hadde hele verden som arbeidsfelt. Selv hadde han store deler av Øst-Europa som sitt geografiske arbeidsområde. Dermed ble det mange reiser blant annet til Balkan. Han viste mange bilder fra de stedene han har besøkt, men det blir for langt å videreformidle alle historiene han fortalte, men det er åpenbart at han har trivdes i jobben, og ikke minst med opplevelsene han har hatt på disse reisene.

var et at de stedene han har besøkt flere ganger, og han satte spesielt pris på gamlebyen, som er en godt bevart bydel. Til og med den 4 meter tykke bymuren står fortsatt tilnærmet intakt. Han hadde også vært innom KGB-museet i byen, og på hotellet der alle vestlige personer ble innkvartert i Sovjettiden var annethvert rom et rom som ble disponert av KGB. Alt som skjedde på gjesterommene ble avlyttet.

Den syngende revolusjonen var en serie hendelser mellom 1987 og 1991 som medførte at de baltiske statene gjenvant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Målet om nasjonal uavhengighet ble oppnådd for Litauen i 1990 og Latvia og Estland i 1991.

Begrepet «den syngende revolusjonen» ble skapt av den estiske kunstneren og aktivisten Heinz Valk i en artikkel som ble publisert uken etter den syngende massedemonstrasjonen på sangerfeltet i Tallinn fra 10. til 11. juni 1988. Den 23. august 1989 holdt anslagsvis 1–2 millioner mennesker hender i den baltiske kjede, som strakte seg fra Tallinn i nord til Vilnius i sør. Kilde: Wikipedia.

Byen huser Europas største markeder i de gamle Zeppelinerhallene, og svenskene har satt sitt tydelige preg på byen opp gjennom sin storhetstid.

er nok det landet som i størst grad har sørget for å bli kvitt de russiske innbyggerne etter Sovjetunionens fall. Også i Vilnius er det et KGB-museum som viser både avlytting, fengselsceller, straffeceller og avrettingssted for fanger.

Det landet han har besøkt oftest er Polen, og han setter stor pris på arkitekturen både er og i de andre baltiske landene.

Under sine besøk i Praha har han ofte besøkt Karlsbroen der det alltid er forskjellige typer kunstnere og underholdningsartister. I Praha finner en også et astronomisk ur.

I Slovakia har man Tatrafjellene, og en slottsruin på omtrent enhver fjelltopp.

Han har også vært i Russland, og der må det bare sies at en må sørge for å ha alle dokumentene i orden både ved inn- og utreise. Mister du immigrasjonspapirene i Russland, så kommer du ikke ut igjen.

Det han spesielt har merket seg under sine reiser er at det stort sett er rent og ryddig i disse landene.

Kina er også et av de landene denne reiseglade karen har besøkt. Når sant skal sies så virker dette å være et noe merkelig land. På den ene siden har de verdens raskeste tog som går i opp mot 430 km/t, og på den andre siden har de ikke trafikkultur i det hele tatt.

Han fortalte at han stadig ble så overrasket over trafikksituasjoner at han ikke husket å ta bilder av alle situasjonene. En del bilder hadde han jo likevel av kjøretøyer av mange slag. Noen med enorm overlast og manglende sikring. For syklister og fotgjengere virket det som om det ikke fantes noen regler i det hele tatt. Hvis det var markert for fire kjørefelter i veien, så ble det ofte til seks, om det var plass til det.

Mange kjørte el-moped eller el-motorsykkel – ikke for å spare miljøet, men for å slippe å skaffe seg førerkort. Det er nemlig førerkortkrav for å kjøre tilsvarende kjøretøyer som går på bensin.

Et annet merkelig fenomen, sett med norske øyne, var også at det var mye som var forbudt uten at det virket sånn. Men så lenge det ikke var strengt forbudt, så var det visst ikke så nøye.

Også i Kina var det rent og ryddig langs gatene, og mye av årsaken til det var at noen hadde som jobb å rydde opp, og de fikk betaling for det de leverte – forhåpentligvis gikk det da til gjenvinning.

Det minst rene landet han har vært i er India – der flyter søpla overalt.

Det var et underholdende foredrag med mange morsomme poenger fra denne reiseglade karen.