Luftbrua til Berlin 1948-49 – et 70-årsminne


Den 30. september 2019 var det 70 år siden det siste flyet i luftbrua til Berlin leverte sin last. Luftbrua kunne dermed avvikles.

Den 30. september var det 70 år siden det siste flyet i luftbrua landet på Tempelhof flyplass i Berlin. I den forbindelse holdt Håkon Trønnes et foredrag om bakgrunnen for delingen av Tyskland etter krigen og om årsaken til at luftbrua ble iverksatt. Han hadde åpenbart satt seg inn i mange sider temaet og for øvrig om den kalde krigen mellom øst og vest. For å få alle detaljer så korrekt som mulig har han flere ganger vært innom Luftbrückenmuseum ved Fassberg flyplass (øst for Hamburg), samt brukt en rekke andre kilder.

Etter 2. verdenskrig ble Tyskland delt inn i okkupasjonssoner der stormaktene USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen fikk ansvar for hver sin del av Tyskland. Det som gjorde denne delingen ekstra komplisert var Berlin. Byen lå midt inne i den Sovjetiskkontrollerte sonen. Berlin var så viktig for alle seiersmaktene at de hadde inngått avtale om at også byen skulle deles i okkupasjonssoner. Det betydde i praksis at de vestlige stormaktene måtte ha tilgang til sine okkupasjonssoner i Berlin. Det fungerte ved at det ble opprettet transittruter inn til Berlin.


Luftbrückenmuseum ved Fassberg flyplass består av et inngjerdet område med utstillinger i nissenhytter og jernbanevogner. Her finnes svært mye informasjon om luftbrua, spesielt med lokalt tilsnitt. Mesteparten av teksten er kun presentert på tysk, noe som kan være en begrensing for utbyttet den enkelte kan ha av besøket. Det foreligger imidlertid planer om et helt nytt museumsbygg, men som vanlig ved slike prosjekter, så tar det tid å skaffe nødvendig kapital.




Mesteparten av utstillingene av gjenstander og tekstplakater er å finne inne i nissenhytter og kullvognene som ble brukt til å frakte kull til flyplassen i Fassberg.

Bakgrunnen for blokaden

Vestmaktene hadde ønske om å slå sammen sine soner til en Vest-Tysk stat, noe Sovjetunionens ubestridte leder, Josef Stalin, ikke var enig i, og han trakk seg fra samarbeidet om okkupasjonssonene.

Så kom noen hendelser som førte til eskalering av konflikten. Sovjetunionen begynte å kontrollere togtransporten fra vest til Berlin, da stanset vestmaktene togtransporten. Så ønsket de vestlige maktene å få kontroll med inflasjonen, og iverksatte en valutareform, noe som inkluderte innføringen av en ny valuta, Deutche Mark også i de vestligkontrollerte sonene i Berlin. Reaksjonen kom raskt fra Sovjetunionen:

Natten mellom 23. og 24. juni 1948 stengte de Sovjetiske militærstyrkene veier, jernbane og kanaler til de vestlige okkupasjonssonene i Berlin. Som om det ikke skulle være nok, så ble også strømmen kuttet, alt dette angivelig på grunn av tekniske årsaker og vedlikehold. Den vestlige delen av Berlin, hadde dermed ingen tilgang til forsyninger utafra. Det er tross alt begrenset hva en kan produsere av matvarer i en stor by. Berlin var i tillegg bombet sønder og sammen noen få år tidligere.

Utsulting var en kjent taktikk som var brukt under 2. verdenskrig, og nå sto 2,2 millioner mennesker i fare for å sulte ihjel. Det vil si de hadde et alternativ til, og det var å flytte til den Sovjetiskkontrollerte sonen. Der hadde Stalin sørget for at det var mat nok. Ulempen var at da ville det ikke være mulig å vende tilbake. Kun 5% valgte denne løsningen.

De vestlige stormaktene hadde vært alliert med Sovjetunionen i kampen mot nazismen. Nå var den kampen over, og ulikhetene i ideologien mellom partene begynte å komme tydeligere til syne. Skulle nazismen erstattes av kommunismen? Det var ikke noe verken tyskere flest eller vestmaktene ønsket, og var heller ikke i tråd med det en var blitt enige om for arbeidet i okkupasjonssonene, som hadde som mål å sørge for blant annet desentralisering og demokratisering.

Angrep eller luftbru?


Illustrasjonen viser veier (orange), jernbane (svart stiplet strek) og luftkorridorene som var i bruk før blokaden ble iverksatt. Berlins beliggenhet langt inne i Sovjetiskkontrollert område ser en også. (Illustrasjonen er avfotografert på Luftbrückenmuseum Fassberg).

President Harry Truman hadde bare to valg: Å angripe Sovjetunionen for å overta kontrollen i deres okkupasjonssone eller å frakte forsyninger luftveien til Berlin. At luftbru i det hele tatt var et alternativ skyldes at de tidligere hadde avtalt at det skulle være tre luftkorridorer fra de vestlige delene av Tyskland til Berlin. Adgangen via veier, jernbaner og vannveier inngikk ikke i samme avtale. Derfor mente vel Stalin at det inngikk i hans handlingsrom å blokkere all transport på land og vann. Ingen av mulighetene var gode, men med luftbrua kunne en i det minste unngå krig med en potent motstander som i tillegg nylig hadde vært alliert.


Et av flyene som var med på luftbrua i 1948/49 er denne C-47 Skytrain som har fått tilnavnet Fassberg Flyer.

Luftbrua

General Lucius D. Clay fikk ansvaret for å lede luftbrua, og i løpet av 48 timer var 32 transportfly av typen C-47 i gang med transporten. Allerede 26.06.1948 hadde de fraktet 80 tonn med matvarer til Berlin. En åpenbar begrensing med disse flyene var at de kun hadde mulighet til å laste ca 3 – 3,5 tonn med last.

Etter hvert ble alle tilgjengelige transportfly fra hele verden hentet inn. I tillegg ble logistikken perfeksjonert både på flyplassene og i lufta. Sivile og militære piloter fra en rekke land deltok, og belastningen på fly, piloter og bakkemannskap var enorm.

Flyene fulgte to luftkorridorer inn mot Berlin og 1 korridor ut. De startet med 3 minutters mellomrom og fløy 5 i høyden, og noen ganger var det ned mot 62 sekunder mellom landingene på flyplassene i Berlin.
For å forstyrre transportene maksimalt fløy Sovjetiske jagere helt inntil luftkorridorene, og Sovjetisk luftvern skjøt med skarpt mot luftmål tett inntil korridorene.

Transportkapasiteten oppnås

Den 12.08.1948 oppnås den ønskede transportkapasiteten på 4.500 tonn pr dag. Da er 707 fly i aksjon, og de frakter til sammen 4.747 tonn med varer.

Likevel er nøden stor i Berlin. Det var lite mat, og vinterkvota med kull som ble brukt til oppvarming av boligene var kun 12,5 kg. Varmestuene var overfylte, og barn, syke og eldre frøs i hjel i sine senger.

Fra Fassberg flyplass ble det fraktet inn store mengder med kull, men mesteparten gikk til et kullkraftverk som befant seg i en vestlig sone i Berlin.


12,5 kg kull var vinterrasjonen av kull til en familie i berlin vinteren 1948/49.


Plakat som ble brukt til å oppildne gruvearbeiderne til å jobbe raskt slik at deres landsmenn i Berlin fikk tilstrekkelig med kull til varme og strøm. (avfotografert på Luftbrückenmuseum Fassberg).

Rosinenbomber og operation Santa Claus

Flygerløytnant Gail Halvorsen begynte å lage fallskjermer med godterier til barna av snorer og lommetørklær. Disse slapp han ned før han landet i Berlin, og til stor glede som fikk seg noen ekstra rosiner, sjokolade eller andre godsaker. Etter hvert fikk han veldig mange hjelpere, og mer enn 250.000 fallskjermer ble sluppet ned over Berlin. Da noen fallskjermer havnet i Sovjetiskkontrollert område kom det protest fra Sovjetunionen. Flyene fikk etter hvert forskjellige tilnavn som Rosinenbomber, Schokolade Flieger og Wackelflügel.

Før jul startet pilotene på Fassberg en innsamling av julegaver til barna i Berlin. Over 10.000 barn fikk flybårne julegaver 1948 gjennom «Operation Santa Claus».

Stalin gir opp

Blokaden oppheves 12.05.1949, men på grunn av forsyningssituasjonen fortsatte luftbrua så lenge det var nødvendig, fram til 30.09.1949. Da hadde flyene levert 2.250.000 tonn med forsyninger – eller sagt på en annen måte over et tonn til hver innbygger i Berlin. Men mye av dette var jo fellesgoder, blant annet kull til kraftverket.

Hva så?

Før blokaden ble opphevet, den 4. april 1948 ble forsvarsalliansen Nato opprettet.
Bare 11 dager etter at blokaden ble avsluttet, den 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) opprettet som egen stat.
7. oktober 1949 ble staten DDR (Øst-Tyskland) opprettet som egen stat.
5. juni 1955 ble Warszawapakten etablert som et motstykke til Nato.

Den kalde krigen var i full gang.


 
Fotografering med fotoapparat og mobiltelefon

28. februar 2019

Fotografering med fotoapparat og mobiltelefon

På siste møte i Tynset Rotaryklubb handlet det om fotografering med fotoapparat og mobiltelefon. Siden århundreskiftet har digital fotografering tatt fullstendig over, og filmen er byttet ut med en lysfølsom sensor.

«Rikets tilstand»

21. februar 2019

«Rikets tilstand»

Nylig besøkte lensmann Bjørn Tore Grutle Tynset Rotaryklubb for å fortelle om nærpolitireformen, ny organisasjonsform og hvordan dette påvirker polititjenesten i vårt område. Politidistriktet heter nå Innlandet Politidistrikt.

Demens

11. februar 2019

Demens

Demens er en lidelse som spesielt rammer mange eldre i samfunnet vårt. Det kan virke som om stadig flere får denne sykdommen, men om en tar hensyn til at levealderen også øker, så er det slett ikke sikkert at det er tilfelle.

Vil du være med på en av Rotarys sommerleirer i år?

7. februar 2019

Vil du være med på en av Rotarys sommerleirer i år?

Hvert år arrangerer Rotary en rekke sommerleirer for ungdom i aldersgruppen 15 til 25 år. Dette skjer i perioden juni, juli og august, og her treffes ungdom fra mange forskjellige land.

Jon Ole Hokstad forteller om boka «Røstvangen Gruver»

28. januar 2019

Jon Ole Hokstad forteller om boka «Røstvangen Gruver»

Røstvangen Gruver har en helt spesiell historie både lokalt og nasjonalt. At svenske kapitalister skulle komme til et øde fjellområdet mellom Tynset og Kviken for å hente «våre mineraler» var et viktig poeng.

Omvisning på Tynset nye Brannstasjonen

17. januar 2019

Omvisning på Tynset nye Brannstasjonen

Vi ble tatt godt imot av brannmannskapene Terje Haugland og Kai Ove Kveberg. De fortale hvordan tjenesten var organisert og viste oss rundt i de nye lokalene.

Ann Jorunn Røe fikk stimuleringsprisen 2018

19. desember 2018

Ann Jorunn Røe fikk stimuleringsprisen 2018

I høst flyttet Ann Jorunn til London for å studere musikk og utvikle seg som artist. Pr dags dato er hun elev ved The British and Irish Modern Music (BIMM) Institute i London på låtskriverlinja, med mål om en bachelorgrad etter 3 års studier.

Norsk Helsearkiv

14. desember 2018

Norsk Helsearkiv

Leder av det nye nasjonale helsearkivet, Bjørn Børresen holdt et foredrag om status for Norsk Helsearkiv. Norsk Helsearkiv er en del av Arkivverket, og skal sammen med alle andre arkiver og lignende institusjoner ta vare på vår felles historie.

Jul i fellesskap

6. desember 2018

Jul i fellesskap

Tradisjonen tro blir det jul i år også, på frivilligsentralen. Gudrun Bakken og hennes gode hjelpere i Lions Club Tynset inviterer til feiring i «Jul i fellesskap». Dette er et populært arrangement for de som ikke har noen å feire jul sammen med.

"Heme" - en suveren julegave!

4. desember 2018

"Heme" - en suveren julegave!

Tynset Rotarys egen fotobok fra hele regionen - "Heme" - er den perfekte gave, både til jul og til andre anledninger. Boka har undertittelen "Øyegodt fra Nord-Østerdal" og er en 120 sider lang hyllest til den flotte regionen vi bor i.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Frivilligsentralen
Adresse: Meirigata 4 B
Postnummer: 2500
Sted: Tynset
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:30:00
Møtespråk: no

Årsmøte
3. des. 2019, 19.30 - 08:30 PM

På valg: - President for rotaryåret 2021/2022 - ...

Les mer



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

NORFO - Rotary RSS

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...