For et par år siden hentet de fram negativene som består av en salig blanding av filmruller, planfilm og glassplater med tilhørende protokoller. Protokollene har vært viktig for å finne ut hvem eller hva som er avfotografert. Alle bildene hadde et nummer som samsvarte med fortegnelsene i protokollene. Protokollene gir et klart bilde av i hvilken rekkefølge bildene er tatt, men dato og årstall mangler, så når de enkelte bildene ble tatt har det vært en utfordring å finne ut av.

Så begynte de å skanne negativene uten noen klar plan til å begynne med, men det gikk snart opp for dem at her hadde de funnet mye «gull». Til tross for at negativene ikke alltid har vært oppbevart under de aller beste forholdene gjennom tidene var de i stort sett i veldig god forfatning. Men noen bilder var blitt skadet av fukt, trolig under opphold i jordkjelleren. Filmene er i stort format, de største på 18 x 24 cm, og er tatt med kameraer med den tidens beste optikk. De ble raskt enige om at dette var en bildeskatt de bare måtte dele med sambygdingene, så de bestemte seg for å lage en bok.

Selv om Bratbakken stort sett hadde orden i bildearkivet sitt med nummer og navn på de som er avbildet, har det vært et stort detektivarbeid å finne navn på enkelte personer, steder og hendelser. Gruppebildene har vært den største utfordringen, ettersom mange av tidsvitnene til denne perioden er borte. Likevel har Anne og Åsmund på forskjellig vis greid å finne navn på de fleste personer, hus, eiendommer og bedrifter som er avbildet. Til dette har de brukt mange forskjellige metoder, blant annet har noen av bildene blitt utstilt i butikkvinduet, og når eldre kom innom butikken ble de gjerne spurt til råds. Mange er identifisert via Facebook, andre via bygdebøker og forskjellige tidsskrifter. I noen tilfeller har svarene spriket litt, og enda flere måtte rådføres. Hvis de først fant ut av navnet til en av personene på bildet var det som regel mulig å nøste videre via familie, omgangskrets, klasselister eller andre kilder. Noen av bildene kunne også tidfestes på grunn av hus som var bygd eller revet.

Bildet på forsidas skulle selvsagt være av Tynset Foto i tidsepoken som Bratbakken drev butikken, men det fant de ikke i arkivet. Men da Rune Larsen dukket opp med en konvolutt med bilder han hadde etter sin mor, Kjellaug, så ordnet det seg også. Bildet viser butikken med logoen som ble bruk den gangen.

Selv om det er gjort et særdeles grundig arbeid, så kan det ikke utelukkes at det kan finnes en og annen feil. Personer kan ha blitt gjenkjent feil, og forfatterne er først og fremst fotografer ikke dedikerte historikere. Derfor har de tatt noen forbehold om mulige feil i forordet til boka.

Her finnes mange portretter, bilder av bygder, bygninger, skoleklasser, forskjellige arbeidsplasser som for lengst er nedlagt og så er det et bredt utvalg av bilder som ble tatt til bruk på grensebeboerbevis under krigen. Her er også bilder fra brylluper, bursdager, 17. mai og andre viktige begivenheter.

Dette er søsknene Skjøtskifts første bok, men det finnes fortsatt tusenvis av bilder i samlingen som ikke ble med denne gangen, så det er utvilsomt bilder nok til flere bøker om de skulle ønske å gi seg i kast med flere bokutgivelser. I tillegg har de jo sitt eget arkiv som vil fungere som en fortsettelse av Bratbakkens kulturskatt.

Layout til boka er utført av Smith Grafisk v/Knut Solvang, så dette er langt på vei en lokal produksjon. Det første opplaget er på 1.000 eksemplarer, og er bare på få kjøpt på Tynset Foto.

Både bildene og boka forøvrig er av meget god kvalitet. Boka er på 233 sider, og må være en verdig kandidat som årets julegave for alle som er interessert i lokalhistorie fra Tynset og omegn.