Slektsforskning


Arild Alander fra Anno Musea i Nord-Østerdal fortalte om slektsforskning til en interessert forsamling. Dette var åpenbart et emne foredragsholderen kunne mye om.

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.


En god litteratur å ha ved slektsforskning er boka: «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars- Jørgen Sandberg. Den er visstnok utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra butikker på internett og i brukthandelen.



www.digitalarkivet.no




I digitalarkivet kan man gjøre avanserte personsøk, men nye data blir ikke tilgjengelige på mange år ennå. Et problem man kan møte er at kilder som kirkebøker og andre arkiver kan være skannet, slik at teksten er der, men bare som et bilde av de enkelte sidene. I så fall må du selv bla deg gjennom og finne den siden informasjonen du søker befinner seg. Da bør du helst ha et sted, årstall og helst også dato for når en person ble født, døpt, konfirmert eller gift. Enkelte navn kan skrives på forskjellige måter. Da kan man søke på navnet med en * foran eller bak det en er noenlunde sikker på er korrekt. Forkortelser kan i mange tilfeller være en utfordring å forstå i alle fall inntil man begynner å forstå systematikken i de enkelte kildene.




Dette skjemaet kan være til god hjelp når slekta skal kartlegges flere hundre år tilbake i tid.




Nasjonalbiblioteket, www.nb.no har ekstremt mye informasjon som er søkbar. 60 år gamle skriftlige kilder og eldre er langt på vei digitalisert.


 
Foredrag med logoped Aud Engebakken Rønning

2. desember 2025

Foredrag med logoped Aud Engebakken Rønning

Logoped Aud Engebakken Rønning delte sine erfaringer om språk, stemme og hjerneslag på et inspirerende foredrag. Hun kombinerer faglig tyngde med hverdagsnære eksempler – fra barns språkutvikling til rehabilitering etter sykdom.

Else Laila Tuveng «Mitt liv og levnet»

31. oktober 2025

Else Laila Tuveng «Mitt liv og levnet»

Else Laila Tuveng har levd et aktivt liv preget av arbeid innen helse, organisasjonsliv og kirke, med røtter i Tynset og erfaring fra både Østfold og Innlandet. Hun har kombinert yrkesliv, utdanning og familieliv med stort engasjement for lokalsamfunnet.

Sammen om rett aktivitet for alle

27. oktober 2025

Sammen om rett aktivitet for alle

Hvordan kan vi sikre at alle barn og unge får mulighet til å delta i meningsfulle fritidsaktiviteter? Kristin Utby Telneset deler innsikt fra prosjektet "Sammen om rett aktivitet for alle".

Hjelp Rotary med å utrydde polio nå!

23. oktober 2025

Hjelp Rotary med å utrydde polio nå!

Så lenge det fortsatt er i polio i verden, er det fare for spredning - også til Norge. Derfor fortsetter vi i Rotary å utrydde polio - og til det trenger vi din hjelp! Torsdag 24. oktober vil Tynset rådhus bli opplyst i rødt for anledningen!

Besøk av årets Distriktsguvernør

17. oktober 2025

Besøk av årets Distriktsguvernør

Tynset og Alvdal Rotaryklubber fikk inspirerende besøk av distriktsguvernør Morten Mo. Kvelden bød på innsikt, engasjement og gode samtaler om Rotarys verdier og fremtid.

Yrkesforedrag ved Britt Kristin Normoen

3. oktober 2025

Yrkesforedrag ved Britt Kristin Normoen

Britt Kristin Normoen har hatt en variert karriere innen salg, ledelse og regnskap, og har jobbet i flere lokale bedrifter på Tynset. Ved siden av jobben har hun vært aktiv i idrett og familie, med to voksne barn og ektefelle.

Yrkesforedrag ved Kjell Inge Stubberud

25. september 2025

Yrkesforedrag ved Kjell Inge Stubberud

Kjell Inge Stubberud har hatt en variert yrkeskarriere fra skatterevisor til kontorsjef, og jobber nå i FIAS etter å ha restaurert en seter på Åsanvangen. Han har funnet roen på Tynset og sier selv at han ikke kunne hatt det bedre enn han har i dag.

Per Arild Eggen presenterer Tolga og Os sparebank

18. september 2025

Per Arild Eggen presenterer Tolga og Os sparebank

Tolga og Os Sparebank (TOS) har sterk lokal forankring med 47 ansatte og ekspanderer i Elverum og Hamar. Banken satser på lokalkunnskap, høy medarbeidertilfredshet og kort beslutningsvei for å sikre bærekraftig vekst og nærhet til kundene.

Bedriftsbesøk Fort Hjort Hogstad

17. juni 2025

Bedriftsbesøk Fort Hjort Hogstad

Vi besøkte hjortefarmen Fort Gjort Hogstad i Tylldalen og fikk et innblikk i den imponerende satsingen på hjorteoppdrett. Med pågangsmot og lokal forankring har Bernt Einar Hogstad skapt en unik drift.

NS: 80 år med taushet

19. mai 2025

NS: 80 år med taushet

Kåre Bakosgjelten holdt et engasjerende foredrag om Nasjonal Samling, hvor han belyste medlemskapets motivasjoner, tausheten rundt historien og pressens rolle under krigen. Han stilte det tankevekkende spørsmålet: Når ble kunnskap farlig?