Slektsforskning


Arild Alander fra Anno Musea i Nord-Østerdal fortalte om slektsforskning til en interessert forsamling. Dette var åpenbart et emne foredragsholderen kunne mye om.

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.


En god litteratur å ha ved slektsforskning er boka: «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars- Jørgen Sandberg. Den er visstnok utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra butikker på internett og i brukthandelen.







I digitalarkivet kan man gjøre avanserte personsøk, men nye data blir ikke tilgjengelige på mange år ennå. Et problem man kan møte er at kilder som kirkebøker og andre arkiver kan være skannet, slik at teksten er der, men bare som et bilde av de enkelte sidene. I så fall må du selv bla deg gjennom og finne den siden informasjonen du søker befinner seg. Da bør du helst ha et sted, årstall og helst også dato for når en person ble født, døpt, konfirmert eller gift. Enkelte navn kan skrives på forskjellige måter. Da kan man søke på navnet med en * foran eller bak det en er noenlunde sikker på er korrekt. Forkortelser kan i mange tilfeller være en utfordring å forstå i alle fall inntil man begynner å forstå systematikken i de enkelte kildene.




Dette skjemaet kan være til god hjelp når slekta skal kartlegges flere hundre år tilbake i tid.




Nasjonalbiblioteket, www.nb.no har ekstremt mye informasjon som er søkbar. 60 år gamle skriftlige kilder og eldre er langt på vei digitalisert.


 
Huset Aukrust ved daglig leder Hilde Bergebakken

21. oktober 2024

Huset Aukrust ved daglig leder Hilde Bergebakken

Huset Aukrust er et nasjonalt kunstnermuseum dedikert til Kjell Aukrust og hans kunst. Museet arbeider for å sikre en bærekraftig fremtid, med mål om å bli et nasjonalt senter for Aukrusts arv.

Riva Kraftverk i Tylldalen

30. september 2024

Riva Kraftverk i Tylldalen

Torgeir Leet Halvorsen, daglig leder i Østerdalen Kraftproduksjon AS presenterte oss for bygging av nytt kraftverk i elva Riva 6 km sør for sentrum i Tylldalen.

Savalen Fiskeforening

17. september 2024

Savalen Fiskeforening

Trond Leet startet sin presentasjon om Savalen Fiskeforening med påstanden «Savalen, en perle i Nord-Østerdal», det er kanskje vanskelig å være uenig i påstanden.

Hans Børlis Liv og Diktning

20. juni 2024

Hans Børlis Liv og Diktning

Sissel Leet Skeide har i mange år fordypet seg i Hans Børlis liv og diktning. Lyrikk går fra hjerte til hjerte. Et dikt på fire linjer kan si mer enn en roman. Diktet «Det gråter et barn» berørte mange. Det er 70 år siden det ble skrevet.

Byggmakker Tynset: En Fremtidsrettet Innovasjon

3. juni 2024

Byggmakker Tynset: En Fremtidsrettet Innovasjon

Byggmakker Tynsets banebrytende nye varehus, som representerer en revolusjon innen byggebransjen med sitt moderne design og kundesentrerte tilnærming.

Energisituasjonen i regionen

28. mai 2024

Energisituasjonen i regionen

Nord Østerdal står overfor en energiomveltning, med NØK og NØK Fornybar AS i spissen for å utforske lokale muligheter. Ivar Müller Often og Cecilie Arnemo Åsmul, begge sivilingeniører i elkraftteknikk, delte sine synspunkter på regionens energistrategi.

Kjernekraft: Hvordan og hvorfor

13. mai 2024

Kjernekraft: Hvordan og hvorfor

I et engasjerende foredrag hos Tynset rotarklubb, delte Ola Blokkum, en erfaren sivilingeniør fra NTH med arbeidserfaring fra Statskraft, sin innsikt om kjernekraftens rolle i energisektoren.

Besøk hos Matkroken i Tylldalen

13. mai 2024

Besøk hos Matkroken i Tylldalen

Tynset Rotaryklubb hadde gleden av å besøke Matkroken i Tylldalen, hvor vi ble varmt mottatt av den nye driveren, Dag A. Brelin. Dag har tatt over stafettpinnen som franchisetaker siden 2019 og omdannet stedet til en trivelig og innbydende arbeidsplass.

Kjenner du Gammeldalen?

5. mars 2024

Kjenner du Gammeldalen?

Ingveig Vangen har viet mye tid og arbeid til å utforske og dokumentere Gammeldalen gjennom sin bok "Kjenner du Gammeldalen". Med 230 sider og 180 bilder gir boken en omfattende oversikt over områdets historie, natur og kultur.

Bretagne

20. februar 2024

Bretagne

Kirsti hadde kveldens foredrag om Bretagne, der hun hadde bodd i ti år. Hun bodde i landsbyen "Saint Père Marc en Poulet", som lå en mil utenfor byen "Saint Malo". Kirsti har både norsk og fransk statsborgerskap.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Frivilligsentralen
Adresse: Meirigata 4 B
Postnummer: 2500
Sted: Tynset
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:30
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Møtelokalet er åpent fra kl 19.00. Da blir det servert kaffe med noe til . Ansvarlig er medlemmet som har 3-minutteren

-


Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...