Slektsforskning


Arild Alander fra Anno Musea i Nord-Østerdal fortalte om slektsforskning til en interessert forsamling. Dette var åpenbart et emne foredragsholderen kunne mye om.

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.


En god litteratur å ha ved slektsforskning er boka: «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars- Jørgen Sandberg. Den er visstnok utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra butikker på internett og i brukthandelen.







I digitalarkivet kan man gjøre avanserte personsøk, men nye data blir ikke tilgjengelige på mange år ennå. Et problem man kan møte er at kilder som kirkebøker og andre arkiver kan være skannet, slik at teksten er der, men bare som et bilde av de enkelte sidene. I så fall må du selv bla deg gjennom og finne den siden informasjonen du søker befinner seg. Da bør du helst ha et sted, årstall og helst også dato for når en person ble født, døpt, konfirmert eller gift. Enkelte navn kan skrives på forskjellige måter. Da kan man søke på navnet med en * foran eller bak det en er noenlunde sikker på er korrekt. Forkortelser kan i mange tilfeller være en utfordring å forstå i alle fall inntil man begynner å forstå systematikken i de enkelte kildene.




Dette skjemaet kan være til god hjelp når slekta skal kartlegges flere hundre år tilbake i tid.




Nasjonalbiblioteket, www.nb.no har ekstremt mye informasjon som er søkbar. 60 år gamle skriftlige kilder og eldre er langt på vei digitalisert.


 
Yrkesforedrag ved Jan Kåre Moan

4. november 2018

Yrkesforedrag ved Jan Kåre Moan

Rotary er en organisasjon som er basert på at medlemmene skal ha forskjellig yrkesbakgrunn. Samtidig er det viktig at medlemmene blir kjent med hverandres erfaringer og bakgrunn. Det skjer ved at medlemmene presenterer seg gjennom et yrkesforedrag.

Velferdsteknologi i FARTT-kommunene

29. oktober 2018

Velferdsteknologi i FARTT-kommunene

FARTT-kommunene (Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Tynset) er nå med på et 2-årig nasjonalt pilotprosjekt for å utvikle nye digitale løsninger. Prosjektet startet i 2017, har pågått i vel et år, og skal være ferdig i løpet av 2019.

Malawi får rent vann og skoler - Med bidrag fra Tynset Rotaryklubb

22. oktober 2018

Malawi får rent vann og skoler - Med bidrag fra Tynset Rotaryklubb

I stedet for å starte et eget internasjonalt prosjekt har Tynset Rotaryklubb valgt å støtte stiftelsen Grønn-Hagen Bjørke Malawi Foundation. Stiftelsen driftes av Ola Grønn-Hagen som også er medlem av Tynset Rotaryklubb.

An-Magritt Riise presenterte sin nye bok «Responser»

18. oktober 2018

An-Magritt Riise presenterte sin nye bok «Responser»

Som mange vet, så har An-Magritt har hatt diagnosen kronisk utmattelse. Hun er utdannet sykepleier, og har bl. annet jobbet som lærer ved NØVG, det var her hun jobbet da hun ble syk i 2005.

Utbygging av Tolga kraftverk

26. september 2018

Utbygging av Tolga kraftverk

Ragnhild Aashaug holdt et foredrag om utbyggingen av Tolga kraftverk. Utbyggingen vil berøre Tolga kommune mye i anleggsperioden som er fra høsten 2018 til og med våren 2022.

Velg med hjertet – rekruttering og synliggjøring av ledige stillinger

20. september 2018

Velg med hjertet – rekruttering og synliggjøring av ledige stillinger

Hedvig Rognerud holdt et interessant foredrag om firma "Velg med hjertet", som har som mål å bistå arbeidsgivere med å få fatt i arbeidstakere med riktig kompetanse for den ledige stillingen.

Årsberetning 2017-18

15. september 2018

Årsberetning 2017-18

Hva gjør vi i rotary på Tynset?
Her kan du lese årsberetningen vår fra siste rotaryår 2017-2018.

Yrkesforedrag  ved Per Christian Bergh

13. september 2018

Yrkesforedrag ved Per Christian Bergh

Det er ingen tvil om at Per Christian har en lang og noe brokete yrkeskarriere bak seg, noe som kom tydelig til syne gjennom hans yrkesforedrag sist tirsdag.

Guvernørbesøk

29. august 2018

Guvernørbesøk

Distriktsguvernør Arvid Blindheim med kona Anne Cathrine og assisterende guvernør Finn Egil Sandmo med kona Hanne besøkte Tynset Rotaryklubb tirsdag kveld for å møte president Marit Arnesen, styret og resten av medlemmene.

Hytta til Siri i Vingelen

21. august 2018

Hytta til Siri i Vingelen

Tynset rotary starter året med en utflukt til hytta til Siri og Hans Morten Strømmevold.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Frivilligsentralen
Adresse: Meirigata 4 B
Postnummer: 2500
Sted: Tynset
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:30
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Møtelokalet er åpent fra kl 19.00. Da blir det servert kaffe med noe til . Ansvarlig er medlemmet som har 3-minutteren

-


Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...