Tynset Rotaryklubb fikk medlemmene nylig oppleve et engasjerende foredrag av Kåre Bakosgjelten fra Os, der han tok for seg Norges NS-historie og den vedvarende tausheten rundt temaet. Bakosgjelten, tidligere historielektor ved Nord-Østerdal videregående skole, presenterte en levende og dramatisk fortelling – nesten som en teaterforestilling – som fanget publikums oppmerksomhet.
Temaet rundt Nasjonal Samling (NS) og dets tilhengere har lenge vært følsomt i Norge. Selv om mange navn er kjent fra før, valgte Bakosgjelten å ikke nevne dem i sitt foredrag, av hensyn til historiens kompleksitet og dens påvirkning på enkeltmennesker.
Han delte interessante statistikker, som antallet NS-medlemmer i lokale kommuner under krigen. Tolga skilte seg spesielt ut med minst 150 medlemmer, og var den tredje verste kommunen i Norge målt etter antall NS-tilhengere. Etter krigen ble de som ble dømt i Tolga til sammen idømt 115 års fengselsstraff.
I sitt eget arbeid som historiker ønsket Bakosgjelten på 1970-tallet å fordype seg i NS-historien, særlig på Tolga, hvor han hadde slekt. Imidlertid møtte han motstand – det var «ingen» som husket noe. Først da arkivene senere ble frigitt, ble det mulig å få en mer helhetlig forståelse av tiden.
Foredraget belyste de ulike grunnene til at folk ble medlem i NS. Noen så medlemskapet som en måte å kjempe mot kommunismen på, mens andre ble med av mer pragmatiske årsaker – som tilgang til våpen for jakt og livsopphold. Økonomisk usikkerhet på 1930-tallet bidro også til at noen vervet seg.
Bakosgjelten tok også for seg pressens innflytelse på slutten av 30-tallet. Mens Aftenposten var tydelig tyskorientert, var Nationen ekstremt tyskvennlig, mens Østlendingen inntok en mer balansert linje. Under selve krigen var det sensur, og alt som ble formidlet var styrt av Terboven.
En av de mest tankevekkende refleksjonene i foredraget var spørsmålet: Når ble kunnskap farlig? Det fikk tilhørerne til å reflektere over hvordan historien behandles, og hvorfor visse temaer forblir tabubelagt.
Referent Iver
1. november 2022
Dette er en nasjonal ordning som ble stiftet i 2003 etter oppmoding fra KS og Miljøverndepartementet og det var Virke, NHO, LO, SMB Norge og KS som fikk gjennomført ordningen.
16. oktober 2022
Gunn Bråten fra Tynset kommune er koordinator for flerkulturelt arbeid med innflyttere. Det består blant annet bosetting og integrering. I flere år har vi tatt imot åtte til ti flyktninger per år. I år kommer 80 stykker!
4. oktober 2022
Trond fortalte løst og fast fra sin oppvekst. Far var politimann og de flyttet mye rundt i Norge. Til slutt fant han sin kone Aud som er sykepleier og de bosatte seg på Fåset hvor de 1977 kjøpte en gård.
22. september 2022
Dette Rotaryåret 2021-22 har vært et spennende år, med flere bedriftsbesøk som har gitt medlemmene mye informasjon, samt at vi har hatt dyktige foredragsholdere på møtene. Les vår årsberetning her.
20. september 2022
Tynset Makerspace er et frivillig drevet «skaperverksted» for folk i alle aldre. Her kan man være kreativ og bygge ting. Tynset Makerspace har mange typer maskiner og utstyr, som brukerne kan låne eller de kan ta kurs for å lære å bruke de.
13. juni 2022
Staur Fjellbakeri som 1. desember 2021 tok i bruk nybygg på Tolga rett syd for det gamle Findenmeieriet. Der hadde de leid seg inn fra 2016. Det er arbeidsplass for 45 ansatte.
27. mai 2022
Senteret er i sitt slag det eneste mellom Oslo og Trondheim. Det ble etablert sommeren 2021 og er for tiden lokalisert i opplæringssenteret i bygget for gamle videregående skole. Der har de installert seg i et av de gamle klasserommene.
27. mai 2022
Ivar Evensmoen hadde drevet et prosjekt på Balkan (Serbia, Makedonia), hvor man etablerte et nettverk av lokale nyhets-kontorer. Ytringsfriheten er under press – særlig i krigssituasjoner. En journalist blir drept hver 4.dag på verdensbasis.
27. mai 2022
«Det grønne skiftet» ble åpnet i juni 2021 av Dagne Olsberg og Shivcharn Dhillion. Dagne forteller at denne bedriften er deres bidrag til at innbyggerne i fjellregionen kan ta grønne valg.
29. mars 2022
Jan Inge Nordeng fortalte fra sine studier av Nebys historie. Han trakk linjer tilbake til 1700-tallet da matrikler begynte å bli vanlige. Før toget kom ca. 1877 var det vanlig å kalle «såttåen» under kirken for «Hematesia».