NS: 80 år med taushet

Tynset Rotaryklubb fikk medlemmene nylig oppleve et engasjerende foredrag av Kåre Bakosgjelten fra Os, der han tok for seg Norges NS-historie og den vedvarende tausheten rundt temaet. Bakosgjelten, tidligere historielektor ved Nord-Østerdal videregående skole, presenterte en levende og dramatisk fortelling – nesten som en teaterforestilling – som fanget publikums oppmerksomhet.

Historien som ble vanskelig å fortelle

Temaet rundt Nasjonal Samling (NS) og dets tilhengere har lenge vært følsomt i Norge. Selv om mange navn er kjent fra før, valgte Bakosgjelten å ikke nevne dem i sitt foredrag, av hensyn til historiens kompleksitet og dens påvirkning på enkeltmennesker.

Han delte interessante statistikker, som antallet NS-medlemmer i lokale kommuner under krigen. Tolga skilte seg spesielt ut med minst 150 medlemmer, og var den tredje verste kommunen i Norge målt etter antall NS-tilhengere. Etter krigen ble de som ble dømt i Tolga til sammen idømt 115 års fengselsstraff.

En personlig tilnærming til historien

I sitt eget arbeid som historiker ønsket Bakosgjelten på 1970-tallet å fordype seg i NS-historien, særlig på Tolga, hvor han hadde slekt. Imidlertid møtte han motstand – det var «ingen» som husket noe. Først da arkivene senere ble frigitt, ble det mulig å få en mer helhetlig forståelse av tiden.

De mange motivene for NS-medlemskap

Foredraget belyste de ulike grunnene til at folk ble medlem i NS. Noen så medlemskapet som en måte å kjempe mot kommunismen på, mens andre ble med av mer pragmatiske årsaker – som tilgang til våpen for jakt og livsopphold. Økonomisk usikkerhet på 1930-tallet bidro også til at noen vervet seg.

Pressens rolle og refleksjoner

Bakosgjelten tok også for seg pressens innflytelse på slutten av 30-tallet. Mens Aftenposten var tydelig tyskorientert, var Nationen ekstremt tyskvennlig, mens Østlendingen inntok en mer balansert linje. Under selve krigen var det sensur, og alt som ble formidlet var styrt av Terboven.

En av de mest tankevekkende refleksjonene i foredraget var spørsmålet: Når ble kunnskap farlig? Det fikk tilhørerne til å reflektere over hvordan historien behandles, og hvorfor visse temaer forblir tabubelagt.

Referent Iver