FIAS på Eid

Daglig leder Kristian Angen fortalte om FIAS (Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap). Han er ålbygg og bor på Røros. Han begynte i FIAS i oktober, etter å ha bodd flere år på Svalbard. Han har ikke jobbet innen avfallssektoren tidligere, men har lang erfaring innen bank og offentlig forvaltninger.  Angen synes avfallssektoren er en spennende bransje som er i stor utvikling. Forandringer i forhold til hvordan avfall skal håndteres kommer ofte av regelendringer innen EU.

FIAS sitt samfunnsoppdrag er å være ansvarlig for bærekraftig og trygg avfallshåndtering, effektiv innsamling og behandling av avfall samt å sørge for høy gjenvinningsgrad.  FIAS skal også gi brukervennlige tjenester til abonnentene og sørge for lokal verdiskapning. 

FIAS er et interkommunalt selskap som eies av de 10 kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Området dekker et areal på 17.000 kvadratkilometer med 26.400 innbyggere som utgjør 12.800 husholdningsabonnenter. I tillegg har FIAS 17.500 hytteabonnenter. FIAS håndterer 21.000 tonn avfall per år og 12.000 tonn slam fra kommuner og industri årlig.

• FIAS dekker et stort område. Men på grunn av relativt «få» innbyggere, er ikke FIAS stor på mengde avfall, forklarer Angen.

Selskapet har enerett husholdningsavfallet til de ovennevnte 10 kommunene. Når det gjelder septik har FIAS enerett på henting i fem kommuner.

FIAS har 64 stillinger, fordelt på 49 årsverk. Flere av stillingene er deltidsansatte, blant annet de ved avfallsstasjonene.

FIAS Proff har ansvaret for næringsavfall i samme område, men har ikke enerett på avfallet. Her er det flere konkurrenter på markedet, blant annet et rørosfirma.

Rammebetingelser

FIAS må forholde seg til EUs betingelser, nasjonale og juridiske betingelser samt lokale klima- og energiplaner.

De nasjonale målsetningene for materialgjenvinning innen 2025 var på 55%. Målene for 2030 er på 60% og for 2035 på 65%.

Avfallshierarkiet beskrives ved hjelp av en omvendt pyramide. I den øverste , brede delen av pyramiden, troner «Avfallsforebygging». Det vil si at FIAS må jobbe for å hindre at avfall oppstår. Neste ledd i pyramiden er «Ombruk» som betyr at gjenstander skal brukes om igjen. Som nummer tre og midt i den omvendte pyramiden står «Materialgjenvinning» som innebærer at mest mulig fra avfallet skal brukes til å lage nye produkter. «Energiutnyttelse» er neste siste tema i pyramiden. Det betyr at avfall som må brennes skal brukes til energiutnyttelse. Nederst i pyramiden ligger «Sluttbehandling». Dette utgjør materialer som må brennes, men som ikke kan brukes til energiutnyttelse, men brennes og legges i avfallsdeponi.

Kildesortering og avfall som ressurs

Alt matavfall FIAS henter inn går til gjenvinning hos Ecopro i Verdal, et firma FIAS er medeier i og har enerett for levering til. Her omformes matavfallet til biogass og gjødsel. Gjenvinningsgraden er som for de nasjonale målsetningene nevnt ovenfor, unntatt for 2035 der målsetningen ligger på 70%.

All glass og metallemballasje går ti Sirkel Fredrikstad som en nasjonal produsent for ansvarsordningen med å gjenvinne glass og metall til ny glass- og metallemballasje pluss Glasopor. (Glasopor (skumglass) er det letteste granulære materialet, med et utall bruksområder, på markedet. Det er ifølge Sirkel Fredrikstad, det mest miljøvennlige alternativet, det er svært lett, drenerende og med god isolasjonsevne.) Målet er å gjenvinne 85 prosent innen 2028 og 90 prosent i løpet av 2030.

Papp og papir går til Norsk Gjenvinning Oslo. Her sorteres det og sendes videre. Dette er en delvis nasjonal produsentansvarsordning. I 2028 er målet å gjenvinne 80 prosent av all papp og papir og 85 prosent i 2035.

Plastemballasjen går til Grønt punkt/Plastretur Tomter som står for en nasjonal produsentansvarsordning. Det gjenvinnes n plastemballasje samt nye plastprodukter. Målet om gjenvinninger er 50 prosent i 2028, 60 prosent i 2030 og 70 prosent i 2035.

Restavfallet går til Norsk Gjenvinning Åmotfors i Sverige hvor avfallet brennes og går til energigjenvinning. Noe av restavfallet går også til Gjøvik, ifølge Angen.

Ettersorteringsanlegg og andre utviklingsprosjekter

Nå planlegges et ettersorteringsanlegg i Midt-Norge for å kunne benytte mer av restavfallet. Det er snakk om tre tomter for anlegget, alle i nærheten av Trondheim der det bor flere i Nord-Østerdal. Selskapet Sesam Ressurs ble etablert i 2017, der sju selskaper er involvert sammen med 53 kommuner som totalt har 600.000 innbyggere. Restavfall pr år er på totalt120.000 tonn, 5,5 prosent er FIAS sitt bidrag. Investeringen for et slikt ettersorteringsanlegg beløper seg til ca. en milliard kroner.

Blant andre utviklingsprosjekter er mer digitalisering, effektivisering, bedre og utvidet ressursforvaltning og tilgjengelighet.

Norges mål er å bli verdens mest digitaliserte land. Dette krever også teknologisk utvikling og mer digitalisering i FIAS. Apper er under utvikling. Eksempelvis kan nevnes at det nå er de respektive kommunene som abonnentene må henvende seg til hvis man ønsker større, eller flere sorteringsdunker. I fremtiden vil dette bli behandlet direkte av FIAS gjennom en app som hver og en av oss kan benytte.

Hytterenovasjon

Hytte-/ og setereiere har 60 returpunkter hvor de kan bli kvitt avfallet sitt. Tidligere var det 90. Bedre tjenestetilbud for plast og matavfall blir ved disse returpunktene ferdigstilt i 2025, noe som vil redusere kjøringen. Opprusting og bedre overvåking på returpunktene skal innføres. Oppdateringen og utviklingen skjer gjennom prosjektmidler fra «Grønn Framtid Innlandet».

FIAS opplever at mange etterlater søppel som hvitevarer, sofaer, griller og liknende utenfor containerne ved disse returpunktene. At det kastes ting og tang i hyttecontainerne som ikke har noe med søppel fra hytta eller setra å gjøre, er også et faktum. For å få oversikten over hva som egentlig blir kastes er det behov for data og innsikt, det vil at det er viktig med analyse og måling.

For å sjekke dette, tømmes stadig containere i en av hallene på Eid. Slike plukkanalyser av restavfall gir innsikt i hva som burde vært sortert bedre. Dette hjelper FIAS til å tilpasse løsninger og utvikle mer treffsikre tiltak samt til å utarbeide grundere informasjon til abonnentene.

FIAS Proff

FIAS Proff er avfallsrådgiver for næringslivet og sikrer forsvarlig håndtering av næringsavfallet i fjellregionen. Konseptet står for kapasitet, langsiktighet og tilgjengelighet. Avfallsbilene er utstyrt med krok-, lift-, kran- og skap samt komprimator på rute som gir effektiv innsamling på rute. Proff leier ut containere og organisasjonen utfører miljøkartlegging, driver rådgivning og lager avfallsplaner. Proff, i motsetninger til FIAS, kan tjene penger. FIAS Proff gir tilbake til regionen gjennom et miljøfond, et fond som utgjør 10 prosent av organisasjonens overskudd, samt at de driver med sponsing. Det er mulig å søke midler fra miljøfondet innen 30. mars.

Torpet

Torpet i Tolga er fortsatt i bruk. Her produseres det kompost, og jord som selges via GS eller Proff. På torpet foregår det også flisproduksjon og rene masser deponeres.

På Torpet leveres slam, trevirke, hage- og park avfall, dyrevommer, rene masser og asbest. Området er delt inn i forskjellige soner for deponi og kompostering.  Her er slamseng hvor ferskt avvannet slam legges, det er avsatt laguner med råslam samt slamranker for produksjon.  Det er avsatt område for deponi av asbest og for rene masser, samt for oljeforurenset grus til behandling. Et område er avsatt for kvernet hageavfall, for vomranker til produksjon, for kvernet trevirke samt til kompost som er klar til å selges.

Vi takker Angen for et svært interessant foredrag!

Referent: Marit Arnesen, 20.03.26

31. oktober 2017

Om folk og forsvar

Orlogskaptein Lars Andreas Rognan snakket om den upolitiske organisasjonen Folk og Forsvar. Den ble stiftet i 1951 etter at Trygve Bratteli hadde utredet siden 1946. Folk og Forsvar driver informasjonsarbeid om norsk forsvar- og sikkerhetspolitikk.

24. oktober 2017

Møte om Norsk Helsearkiv

Tirsdag 24. oktober var det invitert til åpent orienteringsmøte omkring Norsk Helsearkiv på Tynset. En nær fullsatt Tronsal på Nord-Østerdal videregående skole fikk foredrag fra arkivdirektør Tom Kolvig (bildet) med flere.

19. oktober 2017

Bedriftsbesøk hos tannpleier

Tannpleier Magni Gundersen Tollan startet opp egen praksis som tannpleier på Tynset i 2017. Hun er den eneste i den private tannhesetjenesten på Tynset og har travle dager. - Jeg har drømt om å bli tannpleier siden jeg var lita jente, sier Magni.

27. september 2017

Guvernørbesøk

Distriktsguvernør Wictor Sandvold og assisterende guvernør Finn Egil Sandmo besøkte Tynset Rotaryklubb tirsdag kveld for å møte president Ole Albert Dalen, styret og resten av medlemmene. Klubben fikk skryt for å være vital og ha høyt aktivitetsnivå.

22. september 2017

Historien om Bortistu

Hege Fossum og Anette Bay fortalte om Bortistu DA (DA=delt ansvar).Forretningsdriften har blitt en mer eller mindre altoppslukende fritidsaktivitet;, en unik kafé i et avslappende miljø hvor de serverer hjemmelaget og kortreist mat

19. september 2017

Atle om nærpolitireformen

Atle Fiskviks yrkesforedrag handler om .nærpolitireformen. Målet er at reformen skal være ferdig i 2020, men en god del tiltak er allerede iverksatt. Dette er en langsiktig plan for hvordan politiet skal se ut i tida framover.

28. august 2017

Tre utviklingsselskaper - èn dør

I dag var Tynset Rotaryklubb invitert til fagseminar og åpent hus i Kompetansesenteret på Tynset. Arrangører var Innovasjon Norge, Hedmarks Kunnskapspark og Rørosregionens Næringshage.

22. august 2017

Setra til Marit og Per Erik

Rotary ble invitert til setra til Marit og Per Erik i Gammeldalen.
På taket til seterhuset sto det en «værsau» og under denne sto årstallet 1924. Setervangen er altså snart 100 år gammel.

23. mai 2017

Heidrun

Vellykket besøk på Heidun. Først en orientering om bedriften. Så bevertningen og smaksprøver. Til slutt ble det handling.

9. mai 2017

Rådhuset Vingelen

I starten skulle bedriften jobbe for bedriftsutvikling i Tolga og Vingelen, men har i de senere årene jobbet mot et mye større distrikt, som dekker flere fylker. Gjennom sine ansatte har bedriften tilegnet seg en tverrfaglig kompetanse som skal komme både