Fotografering med fotoapparat og mobiltelefon


Håkon Trønnes

På siste møte i Tynset Rotaryklubb handlet det om fotografering med fotoapparat og mobiltelefon. Håkon Trønnes tok på seg oppdraget på en ukes varsel.

Siden århundreskiftet har digital fotografering tatt fullstendig over, og filmen er byttet ut med en lysfølsom sensor. Det er flere grunner til dette teknologiskiftet. Selve fotograferingen koster svært lite når en først har kjøpt utstyret. Bearbeiding av bildene i er også mye enklere i og med at en bruker filer som utgangspunkt i stedet for film. Måten å bruke bilder på har også endret seg drastisk på få år. Utskrift av bilder på papir er ikke så vanlig lenger, og bilder deles på Facebook og andre sosiale medier, ofte bare minutter etter at bildet er tatt. Slik bruk av bilder var utenkelig bare for noen få år siden.

Lukker, blender og ISO

Først tok Håkon for seg de tre elementene som bestemmer hvor mye lys som slipper inn i kameraet, og som danner grunnlaget for riktig eksponering; lukkertid (hvor lang tid lyset slippes inn til kameraets sensor), blenderåpning (hvor stor åpning lyset slippes inn i kameraet med) og hvilken ISO (eller «følsomhet» kameraet er innstilt på).  

Lukkeren er plassert foran kameraets sensor, og den er i utgangspunktet er stengt. Når det trykkes på utløseren, åpnes denne en i en gitt tidsperiode (lukkertiden), før den lukker seg igjen. Lyset som fanges inn i løpet av denne tiden, er det som registreres av kameraets sensor. Lukkertiden angis i sekunder (som regel brøkdeler av en sekund). Kortere lukkertid gir mindre lys til bildebrikken. Rask lukkertid f. eks 1/1000 sekund vil være nødvendig om du vil fryse en rask bevegelse i et motiv. En er også avhengig av en viss lukkertid for å kunne holde kameraet helt i ro under eksponeringen. Greier en ikke det vil bildet bli uskarpt.

Blenderåpningen bestemmer også hvor mye lys som slipper inn til kamerasensoren. F/1,8 angir en stor blenderåpning og gir et bilde med liten dybdeskarphet, mens f/22 er en liten blenderåpning som gir stor dybdeskarphet. 

ISO er et begrep som henger igjen fra filmens dager, og beskriver hvor følsom filmen er for lys. Skulle en ta bilder i dårlig lys, var det lurt å bruke en film som var mer følsom (høy ISO), ulempen var at da fikk man også et noe «kornete» bilde. I digitale fotoapparater skjer noe av det samme, da høy ISO introduserer «støy» i bildet. En stor fordel er at en slipper å bytte film for å velge eller lav ISO, den kan velges for hvert enkelt bilde om en vil.


Valgets kval: Fotografere med fotoapparat eller mobiltelefon?

Fotoapparat eller mobiltelefon?

Antall solgte fotoapparater har gått drastisk ned de siste årene, og det er ingen tvil om at det er mobiltelefonen som er den aller største konkurrenten for disse. Til å begynne med var kameraene på mobiltelefonene noe du kunne ta veldig små og egentlig ganske dårlige bilder med. Det har endret seg drastisk, og vi er nå midt inne i et skikkelig kvalitetsløft for mobilkameraene. På kort tid har Huawei, Samsung, Apple og Nokia lansert ekstremt gode fotoapparater i sine mobiltelefoner. Nå er det ikke nok med et kamera foran og et bak på mobiltelefonen lenger, det opereres med flere kameraer for forskjellige behov.

De som taper mest på dette er nok de litt enkle kameraene med små sensorer, som i praksis ikke gir bedre bilder enn de nyeste mobilkameraene. 
Fotoapparater er fortsatt foretrukket av profesjonelle fotografer, og amatører som liker å jobbe med motivene sine, og som har behov for et fleksibelt verktøy der en kan bytte ut optikken, bruke blitz og annet utstyr. Et fotoapparat vil også ha mange flere muligheter til manuelle innstillinger, noe som er nyttig om en vet hvilke innstillinger en skal velge. 

Stiller du alltid fotoapparatet ditt på auto, er kanskje en mobiltelefon også ditt beste fotoapparat, ikke minst fordi du som regel har det med deg. De nye mobiltelefonene har også fått en del manuelle innstillinger, som du kan ta i bruk om du vil. Det er også grunn til å merke seg at mange journalister nå i stor grad benytter mobiltelefonen som kamera, ikke minst fordi nyheter nå skal publiseres på nettet så snart som overhodet mulig.

HDR (hign dynamic range)

Når lyset strømmer inn gjennom vinduene i et mørkt rom, er det et enormt spenn mellom de lyseste og mørkeste områdene i bildet. Dette gjør at kameraet ikke kan gjengi alle nyansene i bildet. HDR-funksjonen sørger for at kamera tar mange eksponeringer med forskjellige innstillinger og setter det hele sammen til et bilde der både de lyseste og de mørkeste delene bildene kommer fram.


Dette bildet som er tatt med iPhone 6 forteller mye om fotografering med mobiltelefon. For det første er det tatt i dårlig lys, noe som har ført til at det er mye støy i bildet, og fargene framstår dårlig. Det er tatt i motlys, og fotografen har valgt å fokusere og eksponere på den mørke delen av bildet, representert ved den gule firkanten. Det lille solsymbolet gir fotografen mulighet til å korrigere eksponeringen lysere ved å dra sola opp på skjermen eller gjøre det mørkere ved på dra sola nedover. Til venstre ser vi en del innstillinger, nederst at blitzen er slått av, og at HDR-funksjonen ikke er aktivert. Tvers over bildet ser vi også de to horisontale og de to vertikale linjene som går en tredel inn fra sidene, bunnen eller toppen på bildet. Hovedmotivet bør være der en av de horisontale og  vertikale linjene krysser hverandre. Det er i alle all læreboka (The rule of thirds).

Komponering av bilder:

Han tok for seg regelen: “The Rule of Third”. Da med en tegning av en firkant som var delt opp med to streker vertikalt og to horisontalt slik at det dannet 9 like rektangler. Hovedmotivet plasseres ideelt der disse linjene krysser hverandre. Å dele et bilde på midten slik at halve bildet er himmel og den nedre delen er landskap vitner om at fotografen ikke har bestemt seg for hva han vil ha bilde av – landskap eller himmel.  

Å plassere hovedmotivet midt i bildet er sjelden optimalt, men alle regler er til for å brytes en gang imellom.

Bilder kan deles opp i mange kategorier slik som portretter, naturbilder, tidsvitne-bilder m.fl.  
For bevaring for fremtiden er det viktig å ta tidsvitnebilder.


På noen mobiltelefoner kan volumknappene på telefonen og på ledningen til hodetelefonene brukes som utløserknapp, noe som kan være praktisk i mange situasjoner.

Mobilfoto – tips og tricks

Vi lærte også noen triks ved å ta bilder med mobiltelefonen. Blant annet å ta på selve motivet på skjermen, få frem et symbol som er en sol, og deretter gi bilde mer eller mindre lys i forhold til omgivelsene. At du kan ta bilde ved å trykke på volumkontrollene både på kamera og på volumkontrollene på ledningen til hodetelefonen var også nytt for alle oss. Det er ikke sikkert at alle disse tricksene stemmer med din mobiltelefon, da Håkon har tatt utgangspunkt i en iPhone 6.


Bildene som er tatt med mobiltelefon kan sendes og publiseres på mange forskjellige måter, blant annet som vedlegg i en e-post. Skal bildene komme fram i god kvalitet så gjelder det å velge riktig innstilling, og det er det siste du gjør før du trykker på send-knapper på en iPhone. Velg faktisk størrelse for beste bildekvalitet. Bruker du et av de andre valgene kan bildet som kommer fram være ubrukelig til formålet.

En grunn til at bilder tatt med mobiltelefon kan ha fått noe dårlig rykte er at om bilder sendes fra en mobiltelefon, så får du ofte et valg rett før bildene sendes, og det er der du bestemmer hvilken kvalitet bildene skal sendes med. Velg faktisk størrelse om du vi beholde opprinnelig kvalitet.


En moderne mobiltelefontelefon gir særdeles gode bilder som kan brukes til de fleste formål. Selv dette bildet som er tatt med en eldre iPhone6 er av god kvalitet.


Bildet er beskjært slik at ca 1/3 er himmel og at resten av bildet inneholder den fortellende delen. Det største problemet er at bildet er for mørkt, noe som skyldes hvordan lysmåleren fungerer. Med mye hvit snø i bildet må en gjøre bildet lysere ved manuelle innstillinger. Er størstedelen av bildet mørkt, må det gjøres mørkere ved å skru på eksponeringskompensasjonen eller «dra solikonet på skjermen nedover».


 
Nord-Østerdal videregående skole

3. oktober 2019

Nord-Østerdal videregående skole

Rektor Anne Buttingsrud holdt nylig foredrag om Nord-Østerdal videregående skole for en spørrelysten forsamling. Skolen har rundt 500 elever, noe som er mange nok til at de kan ha et forholdsvis bredt utvalg av studieretninger.

Mitt Tynset

30. september 2019

Mitt Tynset

Hele bokprosjektet startet med at Jan Kåre presenterte dikt fra lokale forfattere hver fredag i Arbeidets rett. Dette satte Grete-Mimmi stor pris på, og savnet diktene da han sluttet med denne «spalten».

Neby bru september/oktober 2019

27. september 2019

Neby bru september/oktober 2019

Arbeidet med Neby bru går stadig framover, og i skrivende stund i månedsskiftet september/oktober er statusen den at brukarene ute i elva er ferdig støpt og forskalingene er fjernet.

Rotary besøkte Tynset Flyklubb

23. september 2019

Rotary besøkte Tynset Flyklubb

Det var Svein Ellingvåg i Tynset flyklubb som sto for både informasjon, omvisning på flyplassen og han serverte også vafler og kaffe. Flyklubben er en av landets eldste, -stiftet i 1938. Flystripa ble først anlagt i samarbeid med luftforsvaret.

Grunnskrinet på plass på Neby bru

5. september 2019

Grunnskrinet på plass på Neby bru

Tirsdag 03.09.2019 vil stå som en viktig dag i arbeidet med å bygge Neby bru. Det er kanskje vanlig å legge ned en grunnsten, men her har man valgt å bytte ut stenen med et skrin laget på Nord-Østerdal Videregående skole.

Hva gjør Tynset Rotaryklubb?

4. september 2019

Hva gjør Tynset Rotaryklubb?

Hva vi skal gjøre i det kommende året har vi ikke helt klart for oss ennå, men hva vi gjorde i Rotaryåret 2018-2019 kan du lese i årsberetningen som gjengis i sin helhet her, og det er faktisk ganske mye.

En reise i Øst-Europa inklusive en tur til Kina

18. juni 2019

En reise i Øst-Europa inklusive en tur til Kina

Kjell Wardenær fortalte at han av utdanning er metallurg, og de siste årene før han gikk av med pensjon jobbet han for Elkem. Hans avdeling hadde hele verden som arbeidsfelt.

Omorganiseringen av Helse- og omsorgstjenesten i Tynset kommune

17. juni 2019

Omorganiseringen av Helse- og omsorgstjenesten i Tynset kommune

Eldrebølgen vil i tida framover ha store konsekvenser i tida framover. Vi får stadig flere og flere eldre som skal tas vare på, og utfordringene blir større. Dette har ikke minst med økonomi å gjøre.

Kan noen hjelpe Senegal?

22. mai 2019

Kan noen hjelpe Senegal?

Amar Fadiaw Niang er fra Senegal, men kom til Tynset for 30 år sia på turistvisum. Tilfeldigvis ble han værende på Tynset litt lengre enn planlagt, og da traff han sin Tone, og siden har han vært her!

Bedriftsbesøk hos Inge Espeland

13. mai 2019

Bedriftsbesøk hos Inge Espeland

Det er 40 år siden Inge Espeland begynte å kjøre lastebil for Sties termotransport, og selv om han har hatt noen sidesprang, så driver han fortsatt med lastebiler og godstransport.