Bedriftsbesøk hos Inge Espeland


Inge Espeland

Det er 40 år siden Inge Espeland begynte å kjøre lastebil for Sties termotransport, og selv om han har hatt noen sidesprang, så driver han fortsatt med lastebiler og godstransport. I mange år har han vært daglig leder av Espeland transport, med 54 vogntog, og han er heller ikke redd for å sette seg bak lastebilrattet når det trengs. Han har flere ganger forsøkt å trekke seg litt tilbake for å få litt roligere dager, men det har tatt sin tid å finne riktig person til jobben. Nå ser det endelig ut til at han har lykkes, så nå lurer han fælt på hva de kan bruke ham selv til.

Egentlig var det vel bonde han utdannet seg til, men det var nok ikke gardsdrift han hadde i tankene da han kjøpte garden Paureng, som ligger like ved Rv 3 litt nord for Alvdal. Å paure betyr å jobbe jevnt og trutt, og det kan nok være et passende begrep både for de som har bodd på garden tidligere og det som Inge har drevet med i all sin tid. Å bygge opp et transportselskap med 77 biler og 114 ansatte krever både langsiktig tenking og kloke valg. Da han tok over Paureng var husene nærmest mest egnet til riving, men han tok fatt på jobben, og snart ble Paureng en staselig gard og bedriftens hovedkvarter.


Det har skjedd mye på gardstunet på Paureng etter at Inge tok over.

For 4 år siden solgte han store deler av bedriften til Posten Norge. Så planla han å bygge verksted på Steimosletta, men kommuneadministrasjon og politikere sa nei. Inge lot seg ikke stoppe av det, og kjøpte i stedet et større areal nord for Paureng. Der er 200.000 kubikkmeter masse flyttet, og i stedet for å ta i bruk matjord til industrietablering (som på Steimosletta) har han etablert nye landbruksarealer ut mot Glomma. Med andre ord en vinn – vinn situasjon for både landbruk og industri.

En klynge av bedrifter


Administrasjonsbygget huser også lastebilverkstedet Jonstad Auto og dekkbutikken

På det nyervervede området ble det bygd et administrasjonsbygg for Espeland Transport med felles kantine. Bygget huser også to andre bedrifter, et lastebilverksted og en dekkbutikk. I nabobygget er det dekkverksted, og en omlastingsterminal, som fylles opp med varer fra Bring, Schenker og andre i løpet av sene nattetimer. I løpet av neste dag blir terminalbygget tilnærmet tomt igjen etter hvert som varene kjøres ut til mottakere i Nord-Østerdal og omegn. Det er også en fordel at også store modulvogntog kan kjøre helt fram til terminalen. De har ikke lov til å kjøre til Tynset.

Som en kuriositet kan det nevnes at sjåførene ikke bare kjører ut varene, men i noen tilfeller har de også forpliktet seg til å sørge for at varene kommer helt fram til der de skal brukes. Dette innebærer at når noen har kjøpt f. eks. en vaskemaskin via netthandel, kan de få den bært på plass, pakket ut, og så tar de emballasjen med seg når de drar. De skal imidlertid ikke koble til vann og strøm, det må kunden selv ordne eventuelt få noen andre til å gjøre for seg.


Lastebilverkstedet har god plass og alltid nok å gjøre. Krana i taket er bygd for tunge løft.

Lastebilverkstedet, Jonstad Auto, har 14 – 15 ansatte og topp moderne utstyr, og med sin beliggenhet like ved Rv 3 mangler det ikke på oppdrag. Skulle de trenge å hente et tungt kjøretøy ute på veien, så har verkstedet egen tungberger også. Dersom Inge skal få inn sine kjøretøyer på verkstedet, så må han planlegge godt, da det ofte kan være ventetid. Men Inge har selvsagt et eget verksted som han kan bruke også.


Terminalbygget huser også garasjer for Trønderbilene og dekkverkstedet til Dekkmann.

Dekkverkstedet drar også nytte av beliggenheten ved Rv 3. Det skader heller ikke at det er en ofte brukt kontrollplass bare noen kilometer lengre nord. Når kjøretøyer får kjøreforbud på grunn av dårlige dekk eller andre feil, er Paureng et naturlig sted å få fikset problemene.

Trønderbilene bruker også deler av bygget, blant annet en komplett bussgarasje med vannbåren varme.

Espeland transport


Beliggenheten like ved tungtransportåren Rv 3 er ideell for bedrifter som driver med virksomhet relatert til transport og tunge kjøretøyer.

Fortsatt har Inge 54 vogntog han skal bemanne og skaffe transportoppdrag til. Mange av dem er bulkbiler, og ofte går disse i fast transport. Et transportforetak har store inntekter, men også store utgifter. De største utgiftene er sjåførlønninger og ikke minst drivstoff. Espeland kjøper drivstoff for 3,6 millioner kroner pr måned. Kjøretøyene blir gjerne 6 – 8 år før de byttes ut, og mange av dem har da passert 1,4 millioner kilometer. Han har veldig mange trofaste og gode sjåfører, men det er slett ikke enkelt å rekruttere nye sjåfører med riktig bakgrunn og innstilling. Yrkessjåfører må også gjennom yrkessjåførkurs pålagt av EU hvert 5. år, og de får da oppdatering om en rekke ting, alt fra ernæring, lastsikring, lasting, og ikke minst økonomisk kjøring. Ved å kjøre mykt og redusere hastigheten til ulovlige 90 km/t til lovlige 80 km/t kan en fint spare 1 liter diesel pr mil. Det gjør godt både for inntjeningen og for sjåføren som får mindre stress på jobben. I mange år har firmaet også hatt lærlinger, og noen av dem blir værende i firmaet etter at de har fått fagbrev.


Via det GPS-baserte Dynafleetsystemet har Inge full kontroll over hvor hans lastebiler, hengere og containere befinner seg.

Mange av kjøretøyene går i fast kjøring over lange avstander. Som den miljøbevisste transportør han er, lar han gjerne toget transportere godset de lange avstandene. Dette er spesielt aktuelt for transport fra Nord-Norge og sørover til sentrale strøk i Sør-Norge. Lastebilen frakter da til godsterminalen, Cargonett frakter godset videre på tog ned gjennom Sverige, og en ny lastebil henter containeren på en godsterminal nær bestemmelsesstedet. I tillegg til at selv diesellokomotiv er mye bedre miljømessig enn lastebil målt pr fraktet tonn, så er det også godt for sjåførene å kunne bo hjemme store deler av uka. På denne måten blir Espeland transport like mye en befrakter som en ren lastebiltransportør.

Kontraktforhandlingene er alltid tøffe, og de som skal forhandle om transport i dag nærmest forventer å få full innsikt i transportforetakets driftskostnader ned til dekkslitasje pr kilometer. Da blir jo forhandlingene gående på hvor mye eller lite transportfirmaet skal tjene. Det forventes topp kvalitet i alle ledd til lavest mulig pris. Dette er selvsagt en ordning som noen transportkjøpere får svi for i ettertid, da noen lover mye og leverer lite eller til feil tid.

Espeland transport frakter det meste, som aske fra avfallsforbrenningsanlegg via silica som også er et avfallsprodukt til stykkgods og mye annet.

Espeland transport har 54 vogntog i drift som frakter store mengder avfallsprodukter fra jernutvinning.  Dette dreier seg om silika og sot i størrelsesorden 150 tonn i uka.  Disse stoffene blandes i betong ved de store byggeprosjektene i landet.  Der det er mulig, lastes disse over på jernbane.  Det er ikke problemløst å frakte så mye gods, da det er vanskelig å finne sjåfører med riktige kvalifikasjoner. Espeland presiserte at transport med jernbane var vesentlig, både for å opprettholde stabil drift og for å belaste miljøet minst mulig.
Skal han se framover, så har han klokketro på at hydrogen som drivstoff vil komme om ikke lenge, og det ser han fram til, selv om en Euro 6-motor i dagens lastebiler også avgir ekstremt lite utslipp.

Selv om Inge er en ihuga Alvdøl, så må han innrømme at han har veldig mange gode medarbeidere som er bosatt på Tynset også.



 
Foredrag om DPS Tynset ved Ingunn Rongstad Grutle

22. november 2024

Foredrag om DPS Tynset ved Ingunn Rongstad Grutle

Distrikts psykiatrisk senter (DPS) på Tynset, ledet av Ingunn Rongstad Grutle, har vært en viktig aktør innen psykisk helsevern siden oppstarten i 2001. Som en av Norges minste DPS-er, betjener de omtrent 15 000 personer over 18 år fra åtte kommuner.

Tynset kommunes beredskap

19. november 2024

Tynset kommunes beredskap

Amund Aarvelta er assisterende kommunedirektør i Tynset Kommune og beredskapsansvarlig i kommunen. Verden er mer urolig enn på lang tid, det er pågående kriger, klimaet er i endring, pandemier som påvirker vår hverdag har vi også erfaring med.

Guvernørbesøk ved DG Lidun Hareide

19. november 2024

Guvernørbesøk ved DG Lidun Hareide

I fellesmøte med Alvdal Rotaryklubb hadde vi besøk av DG Lidun Hareide, i hennes reisefølge var også Distriktstrener Greta Herje og AG Torun Hanestad.

Inatur

15. november 2024

Inatur

I kveldens foredrag delte Gudmund Nygård, som har bakgrunn som lærer, innsikt om firmaet Inatur. Nygård kom til Tynset i 2010 og startet da firmaet Fishspot, som senere ble en del av Inatur, kjent som friluftslivets markedsplass.

Huset Aukrust ved daglig leder Hilde Bergebakken

21. oktober 2024

Huset Aukrust ved daglig leder Hilde Bergebakken

Huset Aukrust er et nasjonalt kunstnermuseum dedikert til Kjell Aukrust og hans kunst. Museet arbeider for å sikre en bærekraftig fremtid, med mål om å bli et nasjonalt senter for Aukrusts arv.

Riva Kraftverk i Tylldalen

30. september 2024

Riva Kraftverk i Tylldalen

Torgeir Leet Halvorsen, daglig leder i Østerdalen Kraftproduksjon AS presenterte oss for bygging av nytt kraftverk i elva Riva 6 km sør for sentrum i Tylldalen.

Savalen Fiskeforening

17. september 2024

Savalen Fiskeforening

Trond Leet startet sin presentasjon om Savalen Fiskeforening med påstanden «Savalen, en perle i Nord-Østerdal», det er kanskje vanskelig å være uenig i påstanden.

Hans Børlis Liv og Diktning

20. juni 2024

Hans Børlis Liv og Diktning

Sissel Leet Skeide har i mange år fordypet seg i Hans Børlis liv og diktning. Lyrikk går fra hjerte til hjerte. Et dikt på fire linjer kan si mer enn en roman. Diktet «Det gråter et barn» berørte mange. Det er 70 år siden det ble skrevet.

Byggmakker Tynset: En Fremtidsrettet Innovasjon

3. juni 2024

Byggmakker Tynset: En Fremtidsrettet Innovasjon

Byggmakker Tynsets banebrytende nye varehus, som representerer en revolusjon innen byggebransjen med sitt moderne design og kundesentrerte tilnærming.

Energisituasjonen i regionen

28. mai 2024

Energisituasjonen i regionen

Nord Østerdal står overfor en energiomveltning, med NØK og NØK Fornybar AS i spissen for å utforske lokale muligheter. Ivar Müller Often og Cecilie Arnemo Åsmul, begge sivilingeniører i elkraftteknikk, delte sine synspunkter på regionens energistrategi.