Slektsforskning


Arild Alander fra Anno Musea i Nord-Østerdal fortalte om slektsforskning til en interessert forsamling. Dette var åpenbart et emne foredragsholderen kunne mye om.

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.


En god litteratur å ha ved slektsforskning er boka: «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars- Jørgen Sandberg. Den er visstnok utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra butikker på internett og i brukthandelen.







I digitalarkivet kan man gjøre avanserte personsøk, men nye data blir ikke tilgjengelige på mange år ennå. Et problem man kan møte er at kilder som kirkebøker og andre arkiver kan være skannet, slik at teksten er der, men bare som et bilde av de enkelte sidene. I så fall må du selv bla deg gjennom og finne den siden informasjonen du søker befinner seg. Da bør du helst ha et sted, årstall og helst også dato for når en person ble født, døpt, konfirmert eller gift. Enkelte navn kan skrives på forskjellige måter. Da kan man søke på navnet med en * foran eller bak det en er noenlunde sikker på er korrekt. Forkortelser kan i mange tilfeller være en utfordring å forstå i alle fall inntil man begynner å forstå systematikken i de enkelte kildene.




Dette skjemaet kan være til god hjelp når slekta skal kartlegges flere hundre år tilbake i tid.




Nasjonalbiblioteket, www.nb.no har ekstremt mye informasjon som er søkbar. 60 år gamle skriftlige kilder og eldre er langt på vei digitalisert.


 
Trond Leet sitt yrkesforedrag

4. oktober 2022

Trond Leet sitt yrkesforedrag

Trond fortalte løst og fast fra sin oppvekst. Far var politimann og de flyttet mye rundt i Norge. Til slutt fant han sin kone Aud som er sykepleier og de bosatte seg på Fåset hvor de 1977 kjøpte en gård.

Årsberetning Rotaryåret 2021-22

22. september 2022

Årsberetning Rotaryåret 2021-22

Dette Rotaryåret 2021-22 har vært et spennende år, med flere bedriftsbesøk som har gitt medlemmene mye informasjon, samt at vi har hatt dyktige foredragsholdere på møtene. Les vår årsberetning her.

Tynset Makerspace

20. september 2022

Tynset Makerspace

Tynset Makerspace er et frivillig drevet «skaperverksted» for folk i alle aldre. Her kan man være kreativ og bygge ting. Tynset Makerspace har mange typer maskiner og utstyr, som brukerne kan låne eller de kan ta kurs for å lære å bruke de.

Staur Fjellbakeri

13. juni 2022

Staur Fjellbakeri

Staur Fjellbakeri som 1. desember 2021 tok i bruk nybygg på Tolga rett syd for det gamle Findenmeieriet. Der hadde de leid seg inn fra 2016. Det er arbeidsplass for 45 ansatte.

Tron E-Sport

27. mai 2022

Tron E-Sport

Senteret er i sitt slag det eneste mellom Oslo og Trondheim. Det ble etablert sommeren 2021 og er for tiden lokalisert i opplæringssenteret i bygget for gamle videregående skole. Der har de installert seg i et av de gamle klasserommene.

Strategier for ytringsfrihet i utviklings- og utenrikspolitikken

27. mai 2022

Strategier for ytringsfrihet i utviklings- og utenrikspolitikken

Ivar Evensmoen hadde drevet et prosjekt på Balkan (Serbia, Makedonia), hvor man etablerte et nettverk av lokale nyhets-kontorer. Ytringsfriheten er under press – særlig i krigssituasjoner. En journalist blir drept hver 4.dag på verdensbasis.

Det grønne skiftet

27. mai 2022

Det grønne skiftet

«Det grønne skiftet» ble åpnet i juni 2021 av Dagne Olsberg og Shivcharn Dhillion. Dagne forteller at denne bedriften er deres bidrag til at innbyggerne i fjellregionen kan ta grønne valg.

Neby

29. mars 2022

Neby

Jan Inge Nordeng fortalte fra sine studier av Nebys historie. Han trakk linjer tilbake til 1700-tallet da matrikler begynte å bli vanlige. Før toget kom ca. 1877 var det vanlig å kalle «såttåen» under kirken for «Hematesia».

Nyby

1. mars 2022

Nyby

Fra NYBY på Tynset fortalte Maria Storberg og Maja Presthagen om hva de representerer. Nyby er et landsomfattende tiltak for frivillighet. Dessverre er det ennå langt igjen til alle kommuner er med.

NØK orienterte om strategier og fremtid

16. februar 2022

NØK orienterte om strategier og fremtid

Kveldens foredrag Ivar Often fra NØK Nord-Østerdal Kraftlag orienterte om strategier og fremtid. NØK eksisterer fortsatt i beste velgående. NØK har et samfunnsoppdrag ved «strøm til alle hjem». Salg av strøm er skilt ut i eget nytt firma Kraftriket.

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Frivilligsentralen
Adresse: Meirigata 4 B
Postnummer: 2500
Sted: Tynset
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:30
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Møtelokalet er åpent fra kl 19.00. Da blir det servert kaffe med noe til . Ansvarlig er medlemmet som har 3-minutteren

-


Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...