Slektsforskning


Arild Alander fra Anno Musea i Nord-Østerdal fortalte om slektsforskning til en interessert forsamling. Dette var åpenbart et emne foredragsholderen kunne mye om.

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.


En god litteratur å ha ved slektsforskning er boka: «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars- Jørgen Sandberg. Den er visstnok utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra butikker på internett og i brukthandelen.







I digitalarkivet kan man gjøre avanserte personsøk, men nye data blir ikke tilgjengelige på mange år ennå. Et problem man kan møte er at kilder som kirkebøker og andre arkiver kan være skannet, slik at teksten er der, men bare som et bilde av de enkelte sidene. I så fall må du selv bla deg gjennom og finne den siden informasjonen du søker befinner seg. Da bør du helst ha et sted, årstall og helst også dato for når en person ble født, døpt, konfirmert eller gift. Enkelte navn kan skrives på forskjellige måter. Da kan man søke på navnet med en * foran eller bak det en er noenlunde sikker på er korrekt. Forkortelser kan i mange tilfeller være en utfordring å forstå i alle fall inntil man begynner å forstå systematikken i de enkelte kildene.




Dette skjemaet kan være til god hjelp når slekta skal kartlegges flere hundre år tilbake i tid.




Nasjonalbiblioteket, www.nb.no har ekstremt mye informasjon som er søkbar. 60 år gamle skriftlige kilder og eldre er langt på vei digitalisert.


 
Sparebank 1 Østlandet

11. mai 2023

Sparebank 1 Østlandet

Jostein Sivertsen, Tor Petter Lunåsmo og Hilde Margrethe Nørsti fra Sparebank 1 Østlandet snakket om fremtidsfullmakt, BankID og hvordan man kan avtale møter med banken.

Orkidéekspressen

25. april 2023

Orkidéekspressen

Marit Grøtting holdt et innlegg om OrkideEkspressen. Hun begynte å jobbe der i 2000. Firmaet eies av brødrene Skjønhals og lederen nå er Ole Andreas Skjønhals. Firmaet ble grunnlagt i 1982 og etablerte seg i Bergen i 1998.

HYPEX BIO Norge a/s

28. mars 2023

HYPEX BIO Norge a/s

Ny type 2-komponent eksplosiv uten eksplosjonsfare før rett før bruk på brukersted. Hovedkontor under etablering for tiden på Tynset, Tylldalslia.

Potetdyrkning

14. mars 2023

Potetdyrkning

Det er prinsipiell forskjell på salg av poteter i nord-Østerdalen og sentrale strøk.

Tynset sau og geit 75 år

6. februar 2023

Tynset sau og geit 75 år

Kveldens foredragsholder var Marit Arnesen med temaet «Tynset sau og geit 75 år». Hun har skrevet lagets jubileumsberetning. Tynset sau og geit ble stiftet i desember 1947.

Avl av islandshester

29. januar 2023

Avl av islandshester

Ingeborg Bjørk Steinsdottir eier og driver Lian Gård på Fåset, sammen med Kristin Elise Andersen. Ingeborg er født og oppvokst på gården. Hun overtok gården i 2021. I tillegg til gården, har de også setra Savalbete på Savalen.

Bedriftshelsetjenesten i Fjellregionen

11. januar 2023

Bedriftshelsetjenesten i Fjellregionen

BHT er et heleid lokalt selskap, med lokale åtte ansatte og en lokal rekrutteringsstrategi. De er tilknyttet både offentlige og private virksomheter i fjellregionen. BHT er underlagt Arbeids og inkluderingsdepartementet.

Næringsforum i Fjellregionen

14. november 2022

Næringsforum i Fjellregionen

Silje Frogner Tangen er ansatt som daglig leder i Næringsforumet fra 1. september 2022 i et engasjement som går over tre år. Hun ser et stort potensialet for stillingen med næringsutvikling i kommunene fra Holtålen i nord til Rendalen i syd.

Miljøfyrtårn – hva er det og hva innebærer det

1. november 2022

Miljøfyrtårn – hva er det og hva innebærer det

Dette er en nasjonal ordning som ble stiftet i 2003 etter oppmoding fra KS og Miljøverndepartementet og det var Virke, NHO, LO, SMB Norge og KS som fikk gjennomført ordningen.

Integrering og innvandring

16. oktober 2022

Integrering og innvandring

Gunn Bråten fra Tynset kommune er koordinator for flerkulturelt arbeid med innflyttere. Det består blant annet bosetting og integrering. I flere år har vi tatt imot åtte til ti flyktninger per år. I år kommer 80 stykker!

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Frivilligsentralen
Adresse: Meirigata 4 B
Postnummer: 2500
Sted: Tynset
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:30
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Møtelokalet er åpent fra kl 19.00. Da blir det servert kaffe med noe til . Ansvarlig er medlemmet som har 3-minutteren

-


Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...