FARTT-kommunene (Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Tynset) er nå med på et 2-årig nasjonalt pilotprosjekt for å utvikle nye digitale løsninger. Prosjektet startet i 2017, har pågått i vel et år, og skal være ferdig i løpet av 2019. Prosjektgruppen består av to lokale fagpersoner og to fra Hospital IT. De har også fått god hjelp i prosessen av PA-Consulting.

Tynset kommune har nå 250 innbyggere over 80 år, og prognosene tilsier at vi om 20-30 år vil ha 500 i denne aldersklassen. Dette gir samfunnet en del utfordringer med tanke på at mange av disse vil trenge et godt tilbud innen pleie og omsorg. Det vil også være et spørsmål om hvor mye penger kommunene får stilt til rådighet til dette formålet. Det er politikk, men mye tyder på at en må ta i bruk ny teknologi om en skal få jobben gjort med knappe ressurser.

Det ble tidlig klart at behov og ønsker er ganske forskjellig i FARTT-kommunene. 

Mulighetene for digitalisering er tilnærmet uendelige, men vil i praksis bli begrenset av hva som har nytteverdi, er ønsket og ikke minst hvor mye penger en kan brukes. Mye av utgiftene må kommunen ta, men brukerne må også regne med å måtte betale mye eller lite avhengig av hva slags behov de har.

Noen løsninger som kan være aktuelle er:

Mobile trygghetsalarmer med GPS og toveis kommunikasjon via mobilnettet. Alarm kan utløses begge veier – fra kommunens representant eller fra brukeren. Trygghetsalarmene må også lades, noe som brukeren fortrinnsvis selv må sørge for, eventuelt at hjemmehjelpen gjør det i forbindelse med besøk. I løpet av en halv time har alarmen fått solid påfyll av driftstid. Trygghetsalarmene kan være små apparater som henger i en snor rundt halsen eller kanskje også som et armbåndsur.

Alarmer som varsler når brukeren står opp av senga kan i enkelte tilfeller også være aktuelt.

Fallalarm – som varsler om at noen ramler over ende og blir liggende.

IR-kamera som viser at brukeren ligger trygt og sover i sin seng så hjelperne ikke trenger å forstyrre (vekke) vedkommende.

QR-koder kan tas i bruk som dokumentasjon for at brukeren har fått sin medisin (piller), men det er ikke alltid like enkelt for hjemmehjelpen å skanne en QR-kode i forbindelse med alle type behandling.

Den digitale løsningen bør også ha direkte kommunikasjon mot pasientjournalen. Kanskje kan dette gjøres ved at hjemmehjelpen leser inn hva som er gjort på stedet, eventuelt i bilen på vei til neste besøk. Renskriving av lydfilen må i så fall gjøres senere.

Elektroniske dørlåser som åpnes av hjemmehjelpen ved hjelp av mobiltelefon. Dagens låser fungerer ved strømbrudd, men blir strømbruddet langvarig så må en ha en backupløsning i form av nøkkelbokser. Elektroniske dørlåser kan også fungere som dokumentasjon for når hjemmehjelpen kom og dro, og informasjonen legges inn i systemet automatisk via mobilnettet.

På institusjoner kan det hende at hvert enkelt rom må fylles med tilpassede sensorer og annen teknologi som trengs for å overvåke den enkelte pasient. Dette kan være kostbare installasjoner, og dokumentasjon av hva som har skjedd og hvilke tiltak som er iverksatt kan skje ved hjelp av nettbrett eller lignende.

All dokumentasjon av hva kommunen ansatte har gjort underveis må implementeres i de digitale løsningene. 

Målet er at alle kommunene skal få sine behov dekket selv om de er forskjellige. Et modulbasert system kanskje?

Et problem de ser allerede nå er at IT-leverandørene gjerne lover mye mer enn de kan holde. Ny teknologi koster mye penger, og utviklingen tar tid, og så gjelder det å gjøre løsningene brukervennlige og tidsbesparende. Yngre ansatte har ingen problemer med å tilegne seg kunnskap om bruk av ny IT, men de eldre i arbeidsstokken kan nok slite.

Kanskje kan en del administrative ting også utføres ved hjelp av nye og bedre løsninger, slik som å lage kjøreruter og andre ting som det i dag brukes betydelige ressurser på.

Målet nå er å komme fram til en kravspesifikasjon sammen med Hospital IT og de som skal bruke systemene i løpet av 2019. Teknologien må være nyttig for brukere, kommunene og de ansatte.

Når det gjelder innkjøp som blir gjort i forbindelse med prosjektet, så står de fritt til å kjøpe det de vil innen økonomiske rammer, men kjøp etter det må ut på anbud i henhold til den kravspesifikasjonen som en kommer fram til.

Det vil også bli laget en brosjyre om hva som finnes av helseteknologi som gir en ide av hva som kan skaffes.