På Rotaryklubbens andre møte i desember fortalte vår president, Tore Stubbe, om sine opplevelser fra en tre ukers reise i Kina. Turen varte i tre uker, og hadde bydd på mange opplevelser og inntrykk fra et land som er helt annerledes enn vårt eget. Det viste seg at å formidle denne alt dette i løpet av en knapp time var umulig, så vi håper på en fortsettelse av turen en gang over nyttår.
Han beskrev Kina som et veldig stort, folkerikt og allsidig land med både hav, kyst og fjell. Befolkning: 1.400.000.000 mennesker fordelt på 56 folkeslag. Han oppfattet landet som både topp moderne og temmelig gammeldags, helt avhengig av om man befant seg i byene eller på landsbygda.
Selve reisen gikk med fly, korteste vei via Finland til Beijing, så videre med tog, bil og båt til Lijang, Gomo, Guillin, Yangsuo og Hongkong.
Tannverk
De tre damene som løste problemet med tannpinen.
Et praktisk problem dukket opp allerede i flyet over Mongolia, han fikk tannpine. Han hadde allerede utsatt tannlegebesøk i lengre tid, så det var egentlig ingen overraskelse, men veldig ubeleilig å starte ferien med å måtte reparere tanngarden.
Etter at de kom fram til Beijing traff de 3 damer. En av dem var lege, hennes datter og en han velger å kalle for legens «venninne». Tannverken var fortsatt plagsom, noe legen raskt observerte. Damene snakket sammen og avklarte raskt at her var det behov for et umiddelbart tannlegebesøk. Hos tannlegen var det kø, minst 50 personer som ventet. «Venninna» banet seg vei gjennom folkemassen, duret inn til tannlegen, og etter litt høylytt tale kom hun ut igjen og beklaget, at det ville bli ca 4 minutter å vente før tannlegen kunne behandle ham.
Godt plassert i tannlegestolen var det tid for Tore`s første selfie.
Tore kom ut igjen etter kort tid med ei tann mindre, og måtte så til apoteket for å skaffe smertestillende medisiner. Damene ble med og fikk tak i riktig medisin. Legen mente det holdt lenge om Tore tok 60% av anbefalt dose. Tore nøyde seg med halvparten av det igjen, og det viste seg å være tilstrekkelig. Så tannlegebesøket fikk en lykkelig slutt.
Tore hadde så langt ingen peiling på hvem denne «venninna» var, men skjønte at hun var en høytstående person da han senere fikk se henne på Kinesisk TV, der hun presenterte Kinas 70-årsjubileum. Hun var virkelig sjefen!
El-kjøretøyer
Beijing var en stille by med lite motorstøy fra de mange kjøretøyene – de fleste hadde lydløs elektrisk motor. Lufta virket også rimelig ren å puste i. Om strømmen disse kjøretøyene lades med er like miljøvennlig vites ikke, men Kina er vel ikke kjent for å ha spesielt ren elektrisk kraft.
De bodde noen dager i Beijing i en leilighet i et kvartal med mur rundt, en såkalt huttong. Derfra fotograferte de seg ut hver dag, slik at de kunne finne veien tilbake via bildene.
I byen var det kun stillegående el-biler, motorsykler og mopeder. Dermed var heller ikke lufta særlig forurenset. Hvilken drivkilde som ble brukt til elektrisitetsverkene er han ikke sikker på, men tviler på at kraftverkene var utslippsfrie. Mange av båtene gikk også på strøm. På landsbygda derimot, var det mange gamle kjøretøyer drevet av fossilt drivstoff.
Lading
Som turister hadde de også et stadig behov for lading av mobiltelefoner, fotoapparater og datamaskiner. Tore var glad for at han hadde med seg strømadapter og en strømledning med flere strømuttak så alt kunne lades samtidig. Når det gjaldt internett, så var det litt til og fra, og noen tjenester var bare fra; slik som Facebook, e-mail, Google og Google earth. Søkemotoren bing derimot virket tilfredsstillende.
Transport
Den offentlige kommunikasjonen var billig og effektiv, men på enkelte områder veldig ulik det vi er vant til. Videokameraer og politi som sjekket både personer og bagasje grundig på hver stasjon. Mellom toget og de ventende passasjerene var det en vegg med dører , og toget stanset helt korrekt hver eneste gang slik at dørene på toget sto riktig i forhold til dørene i veggen på perrongen.
Etter hvert fikk de god trening i å kjøre med tog og T-bane. Det var montert en rekke videokameraer på alle stasjoner, og inn mot jernbanesporet var det en vegg med dører som åpnet seg for av- og påstigning. Stasjonene var bemannet med politi, og de kontrollerte både personer og ryggsekker hver gang de skulle reise. Disse framkomstmidlene framstod som veldig trygge og praktiske. For å orientere seg etter togturene hadde de med seg kompass, som viste seg å være til god hjelp.
Mat
Mat må en jo ha også på reise, men å spise med pinner var en øvelse som krevde litt trening, men det gikk bra etter hvert. Menyen måtte en bare prøve seg fram i eller ta en titt på nabobordene for å se om det var noe som så godt ut. Brus- og ølflaskene hadde reklame for Beijing-OL 2020.
Når det gjelder maten, så var det egentlig bare å prøve seg fram i menyene. De fleste stedene var spiseredskapene pinner, noe de også ble ganske gode til å bruke etter hvert. Måltidene startet som regel med en liten kopp te, og drikkeflaskene hadde gjerne reklame for Beijing-OL 2020.
Oversettelses-app
På sine reiser fikk de også ganske god kontakt med lokalbefolkningen. Språket var en åpenbar barriere, men nesten alle hadde en smart mobil med oversettelsesprogram. Dermed kunne de snakke engelsk og få svar på engelsk tilbake. Noen merkelige setninger dukket det jo opp innimellom, men det meste ble overnatt på en forståelig måte.
Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen)
Dans og soving i gatene var litt uvant for oss. Morgen og eftastrim likeså.
Denne store og viktige 200 mål store plassen var godt bevoktet med politi over alt.
De oppsøkte også byens flotte parker, samt at de undret seg litt over folk som både danset, sov og gjorde forskjellige gymnastiske øvelser i gatene. Noe minnet mest om folkedans, annet om morgengymnastikk/eftastrim.
At Folkerepublikken Kina fylte 70 år var også behørig markert. De merket seg også at det var store forskjeller mellom by og land.
Neste gang vil Tore fortelle om sitt besøk i en landsby som fikk strøm så sent som i 2014, og det er heller ikke lenge siden det kom vei dit.
Fakta om Kina
På landsbygda derimot var kjøretøyene av en helt annen karakter.
Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon, og var i mange hundre år regnet som den mest avanserte. Etter en blodig krig med Japan i tiden 1937 til 1945 fortsatte stridighetene i form av en borgerkrig mellom borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister. Kommunistene under leder Mao Zedung gikk av med seieren, og folkerepublikken Kina ble etablert. Den tapende part, nasjonalistene trakk seg tilbake til Taiwan og fortsatte å styre Republikken Kina. Folkerepublikken Kina er derfor bare en del av de to kinesiske stater.
Folkerepublikken Kina ble offisielt opprettet 1. oktober 1949 etter at kommunistpartiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrigen. Kommunistpartiets eneveldige leder Mao Zedong opprettet et klasseløst kommunistisk samfunn. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og iverksatte utdanningsreformer.
I 1966 ble kulturrevolusjonen igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av rødegardister i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til omskolering gjennom arbeid, det vil si straffearbeid i jordbruket.
Senere har Mao’s etterfølger Deng Xiaoping liberalisert landets økonomi. Men det politiske systemet er fortsatt som før med kun et parti å stemme på, og de som jobber for å innføre et flerpartisystem blir straffeforfulgt av myndighetene. Hongkong, som ble innlemmet i Folkerepublikken Kina i 1997, er et unntak fra dette systemet, og har fortsatt flerpartidemokrati.
I dag har Kina verdens nest største økonomi, og den raskest sammenhengende veksten av en større økonomi gjennom tidene. I 2009 ble Kina verdens største eksportnasjon.
Den kinesiske kalenderen begynner den 5. februar. Alle år har et av 12 navn, 2019 er grisens år, og 2020 er rottens år.
Kilde: Wikipedi
