Slektsforskning


Arild Alander fra Anno Musea i Nord-Østerdal fortalte om slektsforskning til en interessert forsamling. Dette var åpenbart et emne foredragsholderen kunne mye om.

På forrige medlemsmøte hadde vi invitert Arild Alander fra Anno - Musea i Nord-Østerdal til å fortelle om slektsforsking, og ikke minst hvor en kan finne mest mulig korrekt informasjon om sine forfedre.

Arild startet med slektsforskning på tidlig 1970 taller. Han har aldri brukt noe dedikert dataprogram til dette. Hvis en begynner med Slektsforsking må en være klar over at dette er et tålmodighetsarbeid. Det kan på mange måter sammenlignes med å legge puslespill eller å løse kryssord. Hver gang det kommer en ny brikke eller ord på plass, så åpner det seg nye muligheter.

Samtidig må en være klar over at om en setter inn feil ord i et kryssord, så blir resten av kryssordet feil. Dette gjelder også for slektsforsking. Setter man inn feil person et sted, så blir hele fortsettelsen feil.

For å unngå feil er det best å gå til primærkildene. Det kan være å snakke med mennesker som ennå er i live og har et klart hode, men det er ikke alltid mulig. Andre gode kilder kan være kirkebøker og dokumenter i forskjellige arkiver. Bygdebøker kan også være gode kilder, selv om det antagelig finnes en og annen feil i alle bygdebøker. Gamle bilder er gull verdt, spesielt om en vet hvem som er på bildene. Bilder kan friske på hukommelsen til den man snakker med, og bilder kan også inneholde informasjon om når og hvor bildet ble tatt.

Mange kirkebøker, bilder og dokumenter er blitt digitalisert, noe som gjør jobben lettere. Det betyr ikke nødvendigvis at en bare kan søke på navnet til en person. I mange tilfeller innebærer digitalisering at det er tatt et bilde av sidene i en kirkebok for eksempel. Dette betyr at informasjonen er sikret, men den er ikke søkbar. For å finne den man søker i en kirkebok kan det være nødvendig å finne fram til riktig fylke, kommune og menighet der den kirkelige handlingen skjedde. En bør også ha en formening om når, for en må ofte bla fra side til side for å finne det man søker.

Det er vanskelig å komme lengre tilbake enn tidlig på 1700 tallet. Var personen man søker av «høyere stand», bondearistokrati eller embetsslekt, så fins det gjerne noe mer kildemateriale lenger tilbake i tid.

Et av problemene en vil møte er at mye informasjon er skrevet med gotisk skrift. I noen til feller i en kombinasjon av latinske bokstaver og gotisk skrift. I gamle arkiver er gotisk skrift brukt, fram til ca 1850 – 1880.

Når en jobber med slektsforskning kommer man bort i mange usikre kilder. Om mulig må opplysningene kryssjekkes. All informasjon må stadfestes, navn og farsnavn er viktig å følge. Et eksempel kan være Ole Olsson og et gårdsnavn

Etternavn ble gjerne endret når noen flyttet eller kjøpte gårder. Et kjent eksempel på bytte av etternavn er Einar Gerhardsen, som opprinnelig het Einar Gerhardsen Olsen.

Når barn ble født, foregikk det gjerne en pliktoppkalling. Dette var en sterk føring med hensyn til hva barnet skulle hete. Det var vanlig at besteforeldrenes navn skulle gjenbrukes. Det var heller ikke uvanlig at sammen navn ble brukt på neste barn, hvis et tidligere barn hadde dødd. Skulle noen ta over gård etter konas foreldre var det hennes foreldre som skulle kalles opp først.

I noen tilfeller finnes slektsbøker, men der kan det også være feil, så grundig kryssjekking må til.


En god litteratur å ha ved slektsforskning er boka: «Våre Røtter» av Nils Johan Stoa og Lars- Jørgen Sandberg. Den er visstnok utsolgt fra forlaget, men tilgjengelig fra butikker på internett og i brukthandelen.



www.digitalarkivet.no




I digitalarkivet kan man gjøre avanserte personsøk, men nye data blir ikke tilgjengelige på mange år ennå. Et problem man kan møte er at kilder som kirkebøker og andre arkiver kan være skannet, slik at teksten er der, men bare som et bilde av de enkelte sidene. I så fall må du selv bla deg gjennom og finne den siden informasjonen du søker befinner seg. Da bør du helst ha et sted, årstall og helst også dato for når en person ble født, døpt, konfirmert eller gift. Enkelte navn kan skrives på forskjellige måter. Da kan man søke på navnet med en * foran eller bak det en er noenlunde sikker på er korrekt. Forkortelser kan i mange tilfeller være en utfordring å forstå i alle fall inntil man begynner å forstå systematikken i de enkelte kildene.




Dette skjemaet kan være til god hjelp når slekta skal kartlegges flere hundre år tilbake i tid.




Nasjonalbiblioteket, www.nb.no har ekstremt mye informasjon som er søkbar. 60 år gamle skriftlige kilder og eldre er langt på vei digitalisert.


 
Fjellugla Kompetanse as

3. november 2020

Fjellugla Kompetanse as

Marit Smedås Andersen og Per Halvorsen fortalte om sitt aksjeselskap, Fjellugla kompetanse. Vi fikk et klart inntrykk av at de er en viktig årsak til at så mange voksne Nord-Østerdøler har fått høy kompetanse innen sitt fagområde.

Rotarymøte og guvernørbesøk 20. oktober 2020

26. oktober 2020

Rotarymøte og guvernørbesøk 20. oktober 2020

Distriktsguvernør Roald Fiksdal fra Vestnes Rotaryklubb, og ektefellen Eva, kom på besøk denne kvelden. Assisterende guvernør Anders Anderson fra Eda Eidskog Rotaryklubb hadde ikke anledning til å reise ut av Sverige, men deltok på møtet via TeamViewer.

Yrkesforedrag ved Iver Strøm

19. oktober 2020

Yrkesforedrag ved Iver Strøm

I Tynset Roratyklubb har vi tradisjon for at medlemmene forteller om sitt liv og yrke. Dette er en tradisjon som har vært i Rotary siden 1905 da Paul Harris tom initiativet til å stifte en kameratklubb sammen med sine venner.

Beredskap i Tynset kommune

6. oktober 2020

Beredskap i Tynset kommune

Under møtet i Tynset Rotaryklubb onsdag 29. september informerte assisterende rådmann og beredskapskontakt i Tynset kommune, Morten Bersvendsen Often, om våre, kommunens, fylkets og nasjonens plikter og ansvar når det gjelder beredskap.

Korona i Tynset, arbeid, planer og beredskap

29. september 2020

Korona i Tynset, arbeid, planer og beredskap

Tirsdag 22. september fortalte kommuneoverlege Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng om koronasituasjonen per dags dato i Tynset, Nord-Østerdal og i verden ellers, hvordan smittespredningen kan holdes under kontroll, og hva hver av må bidra med for å hindre smitte.

Inntrykk etter en reise i Kina – del to og tre

22. september 2020

Inntrykk etter en reise i Kina – del to og tre

På Rotaryklubbens møter 8. og 15. september fortalte Tore Stubbe i Tynset Rotaryklubb videre fra han og hans partner Anitas tre ukers reise i Kina høsten 2019. Mengden av opplevelser og inntrykk fra en slik tur er umulig å gjengi på et par timer.

EL-sykkel

15. september 2020

EL-sykkel

EL-sykkel har bredd om seg som en farsott over hele Europa. Mange velger å sykle i stedet for å benytte offentlig kommunikasjon under koronapandemien. Også innen Tynset Rotaryklubb er det flere som har skaffet seg EL-sykkel.

Årsberetning 2019-2020

8. september 2020

Årsberetning 2019-2020

Møtevirksomheten i Rotaryåret 2019 - 2020 ble at noe amputert for Tynset Rotaryklubb på grunn av covid 19. Vi glade for at det lot seg gjøre å fullføre det store bygdeprosjektet som Nebybrua og stiprosjektet har vært. Les vår årsberetning her.

Lensmann Bjørn Tore Grutle om «Rikets tilstand»

1. september 2020

Lensmann Bjørn Tore Grutle om «Rikets tilstand»

Lensmann Bjørn Tore Grutle fortalte om «rikets tilstand» for det som nå kalles Tjenesteenhet Nord-Østerdal. Lensmann er forøvrig blitt en svært sjelden brukt tittel etter omorganiseringen i politi- og lensmannsetaten.

Penger til nye brønner i Malawi

26. august 2020

Penger til nye brønner i Malawi

De fleste tynsetinger vet sikkert at Ola Grønn-Hagen har drevet et betydelig hjelpeprosjekt gjennom stiftelsen Grønn-Hagen Bjørke Malawi Foundation. Tynset Rotaryklubb har også bidratt med penger i mange år, og medlemmene likeså.