Kveldens foredrag var ved Nils Tormod Mælen om Potetdyrkning.
Det er prinsipiell forskjell på salg av poteter i nord-Østerdalen og sentrale strøk. I Oslo etc. legges det stor vekt på form, farge og utseende. De store potetgrosistene som særlig Bama, styrer det meste. Det skal ikke være skade, skurv eller noe feil i overflaten samt vaskede poteter. Det visuelle betyr alt. Her i utkanten betyr smaken aller mest. Mandelpoteter er mest utbredt her i nord-Østerdalen, men Amadine og Asterix er forsøkt her hvor vekstsesongen er langsommere. Det gir mye smak.
De har forsøkt seg med å fremheve Fjellpotet som noe spesielt, men begrepet er vannet ut etter mye av mandelpoteter blir dyrket rundt Mjøsa nå. Dyrkning i "lavland" (under 350 moh) gir noe større poteter enn her oppe, men med mindre smak og dårligere holdbarhet. Salg av poteter skjer alt vesentlig til de store grossistene, men noe lokalt salg privat av uvaskede poteter i papirsekker er det også.
Sortering av potetene er avgjørende for levering til grossister. Alt må være vasket. Det fører til ca. 50% vrakpoteter som blir definert som matsvinn på bondens kappe! En god del av vrakpoteter sendes til spritproduksjon. Av 10 kg poteter får man ca. 1 liter 96% sprit!! Settepoteter må kjøpes hvert år. Brukes vrakpoteter blir det "innavl" blant potetplantene med stadig dårligere skal. Settepoteter dyrkes på Ringsaker og i Trøndelag. Salg av poteter til utlandet stoppes av fare for spredning av sykdom som ringråte og tørråte. Det gjøres nå forsøk med eksport til Frankrike av skrellede, halvkokte poteter pakket i krympeplast. De er smittefritt.
Jordsmonnet med siltjord her i nord-Østerdalen er egnet for mandelpotet. Silt holder godt på vann og kapillærkrefter trekker vann opp fra dypere lag enn det leirjord kan klare. En sykdom sølvskurv er det knapt noe av her, ikke som i fuktigere miljø ved kysten. Det selges ca. 800 tonn mandelpotet årlig her på Tynset.
Referent Victor
