Nyhetsdetaljer | Tynset Rotaryklubb

Ambulansetjenesten Tynset

Anders Brydalseggen er utdannet agronom, tok befalsskolen og jobbet flere år i Forsvaret. Deretter tok han fagbrev, ble ambulansearbeider og paramedisiner. Nå har han jobbet ved ambulansetjenesten på Tynset i 20 år. Tirsdag fortalte han om ambulansetjenesten på Tynset.

Organisering

Ambulansetjenesten har ikke vært en del av sykehuset på Tynset på 15/16 år. Den er organisert under Klinikk (tidligere divisjon) Prehospitale tjenester I Sykehuset Innlandet HF og er i dag en heloffentlig tjeneste. Under klinikksjefen for prehospitale tjenester ligger avdelingen for ambulanse, avdelingen for AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), avdelingen for pasientreiser samt avdelingen for kompetanse.

På toppen av ambulanseavdelingen, sitter avdelingssjefen ambulanse som har områdelederen for Hedmark under seg. Under områdesjefen ligger Seksjon Hamar, Seksjon Elverum, Seksjon Trysil og seksjon Nord-Hedmark der ambulansetjenesten for Tynset er plassert.

Fem ambulanser i Nord-Østerdal

Ambulansetjenesten på Tynset er hovedsakelig bemannet av autoriserte ambulansearbeidere og paramedisinere som går i døgnkontinuerlig turnus. Tjenesten ledes av en seksjonsleder i samarbeid med en assisterende seksjonsleder.

Seksjonen på Tynset dekker primært 4 kommuner gjennom sine stasjoner som er Tynset, Folldal, Rendalen og Koppang (Stor-Elvdal kommune). I tillegg til disse kjerneområdene samarbeider tjenesten med Alvdal, Tolga og Os. Totalt er det fem operative døgnambulanser som ligger direkte under seksjon Tynset. I tillegg finnes det reservekjøretøy som benyttes ved vedlikehold eller ved behov for ekstra beredskap.

Seksjonen disponerer totalt fem operative enheter fordelt på stasjonene:

Tynset: to døgnkontinuerlige ambulanser. Det bør alltid være en tilgjengelig på Tynset pga sykehuset.
Folldal: en døgnkontinuerlig ambulanse – brukes mye mot Dombås og Tynset.
Rendalen: en døgnkontinuerlig ambulanse – brukes opp mot Tynset og Engerdalen.
Koppang: en døgnkontinuerlig ambulanse – brukes mye mot rv. 3.

Det er sju personer tilknyttet hver ambulanse, samt to ledere og to lærlinger.

Det er totalt 52 operative ambulanser i døgnkontinuerlig beredskap i Innlandet, fordelt på 26 ambulansestasjoner spredt over et stort geografisk område. I Brumunddal finnes en Røde Kors-ambulanse som kan stilles til disposisjon. Av pasienttransportbiler har Innlandet tre (hvite ambulanser for liggende/sittende transport), oftest i bruk mellom hjem og behandlingssted samt mellom sykehusene.

AMK-sentralene, nødnumrene og utrykning

AMK-sentralen i Innlandet ligger på Gjøvik. Den koordinerer ambulansene og rekvirerer luftambulanse. Ringer du ett av 11X-numrene, rutes du alltid automatisk til nærmeste AMK-sentral, eksempelvis for Os, er det AMK-sentralen ved St. Olavs du får kontakt med.

11x-samtale identifiseres av operatør som sitter på en av sentralene Brann, Politi, Helse
Operatøren tar en avgjørelse på om dette kan være ett tverrfaglig oppdrag. I så fall kalles alle 11x sammen til en telefonkonferanse.
Sentralene sender så ut sine egne ressurser, og gir samtidig ut en felles talegruppe som alle etater kan bruke til å samarbeide.
Når operatøren har fått et bilde av omfanget på hendelsen som er meldt inn, starter utalarmering.
Ved en akutt hendelse, varsles alltid LV-lege (legevaktslege), ambulanse og sykehus.
Under utalarmering får ambulansetjenesten med en gang vite hva slags kategori de skal bistå i (medisinsk, kirurgisk, ulykke, brann, etc.)
Hvis det skal samhandles med andre etater, får ambulansetjenesten vite dette i samme utalarmering. Her vil de også få utfyllende informasjon på en skjerm i bilen hvor informasjon oppdateres forløpende.
Hvordan ambulansetjenesten skal løse oppdraget, planlegges på tur ut. Ofte har de lite detaljer om oppdraget før de kommer frem.

Men de kan kommunisere på en egen kanal med de andre etatene direkte fra ambulansen. (Det var ikke mulig tidligere). Slik kan de også løse eventuelle problemer med å få pasienter ut fra skadesteder grunnet dårlig vær eller der hvor tid er presserende for pasientens overlevelsesmulighet. Ambulanser kan møtes på «halvvegen» mot et behandlingssted, og helikoptre kan dirigeres dit det er gunstigst å lande for å få pasienten om bord. Hvis været er for dårlig til Luftevakuering, finnes det en ekstra ressurs stasjonert på Moelv som er satt opp med en Anestesilege og Paramdisiner. De kan komme oppover Østerdalen i møte med ambulansen for å bistå med behandling av kritiske pasienter.

Nøkkeltall, ambulanseavdelingen

Ca. 320 årsverk i ambulanseavdelingen
38 læringer i ambulansefag (17 andreårslæringer. 21 stater oppi høst)
26 ambulansestasjoner
36 døgnambulanser
Ni deldøgns ambulanser
61.602 ambulanseoppdrag i 2021. Av dem var;
- 18.878 akuttoppdrag
- 25.650 hasteoppdrag
- 17.074 vanlige oppdrag
4.047.846 km i oppdrag

Utdanninger, Autorisasjoner og videreutdanninger

Ambulansearbeider: Vg1 Helse omsorg, Vg2 Ambulansefag, deretter 2 år som lærling før fagbrev (minimum for fast jobb)
Paramedisiner: Jobbe som ambulansearbeider i 5 år, deretter ta Nasjonal paramedic deltid over 2 år ved NTNU Gjøvik
Paramedisiner: 3 år Bachelorstudium ved NTNU Gjøvik
Master: 2 år
Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger

Ifølge Anders er utdanningen innen ambulansetjenesten blitt mer teoretisk. Dette er nødvendig for å møte behovet for økt kompetanse i en mer omfattende ambulansetjeneste, med særlig fokus på avansert akuttmedisinsk behandling, selvstendig vurderingsevne og håndtering av komplekse situasjoner.

Anders begynte selv som ambulansearbeider, og har fulgt ovennevnte utdannelsesløp. Han har ikke tatt master. Anders er også kollegastøtte, det vil si en uformell ordning for personalomsorg i praksis, der han som ansatt i ambulansetjenesten støtter en kollega som har stått i en traumatisk og belastende hendelse. Slik sikres kollegaen en trygg og konfidensiell samtalepartner som forstår arbeidshverdagen og de utfordringene vedkommende har måttet stå i. Anders blir varslet og innkaller selv den det gjelder til samtale eller debrifing. Det er også en kollegastøtte som dekker områdene Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Gudbrandsdalen.

For å kunne vikariere i ambulansetjenesten må du enten være sykepleiestudent som har begynt på tredje året, medisinstudent som har startet på fjerde året eller være ambulansearbeider. En Ambulanse skal minimum være oppsatt med en Ambulansearbeider eller Paramedisiner. Den andre på bilen kan da være en vikar som nevnt ovenfor.

Det var stort engasjement og mange spørsmål fra medlemmene i Rotary. En stor takk til Anders for hans interessante, informative og lærerike foredrag som vi satte stor pris på. Han fikk boka «Heme» som takk for at han kom og opplyste oss.

Referent: Marit Arnesen, 12.03.26

3. november 2020

Fjellugla Kompetanse as

Marit Smedås Andersen og Per Halvorsen fortalte om sitt aksjeselskap, Fjellugla kompetanse. Vi fikk et klart inntrykk av at de er en viktig årsak til at så mange voksne Nord-Østerdøler har fått høy kompetanse innen sitt fagområde.

26. oktober 2020

Rotarymøte og guvernørbesøk 20. oktober 2020

Distriktsguvernør Roald Fiksdal fra Vestnes Rotaryklubb, og ektefellen Eva, kom på besøk denne kvelden. Assisterende guvernør Anders Anderson fra Eda Eidskog Rotaryklubb hadde ikke anledning til å reise ut av Sverige, men deltok på møtet via TeamViewer.

19. oktober 2020

Yrkesforedrag ved Iver Strøm

I Tynset Roratyklubb har vi tradisjon for at medlemmene forteller om sitt liv og yrke. Dette er en tradisjon som har vært i Rotary siden 1905 da Paul Harris tom initiativet til å stifte en kameratklubb sammen med sine venner.

6. oktober 2020

Beredskap i Tynset kommune

Under møtet i Tynset Rotaryklubb onsdag 29. september informerte assisterende rådmann og beredskapskontakt i Tynset kommune, Morten Bersvendsen Often, om våre, kommunens, fylkets og nasjonens plikter og ansvar når det gjelder beredskap.

29. september 2020

Korona i Tynset, arbeid, planer og beredskap

Tirsdag 22. september fortalte kommuneoverlege Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng om koronasituasjonen per dags dato i Tynset, Nord-Østerdal og i verden ellers, hvordan smittespredningen kan holdes under kontroll, og hva hver av må bidra med for å hindre smitte.