En veldig viktig viktig del av det å bli integrert i Norge er å lære seg Norsk. Så kommer alle de tingene som er ganske selvsagt for de som er oppvokst her, men helt forskjellig fra de landene våre nye landsmenn kommer fra. En må kanskje komme utenfra for å forstå hva som er problematisk, og noen kan ikke engang lese. Utfordringene med integrering kan være ganske store.

Mahnaz syntes det var selvsagt at hun skulle bidra med sin erfaring og kunnskap, og satte i gang med å lage brosjyrer og hefter med gode råd om det å bo i Norge. Brosjyrene spenner over et vidt spekter, fra hvordan en skal kle seg når det er kaldt til hvorfor og hvordan en skal sortere søpla. 

Hun husker at hun kikket ut gjennom vinduet og så at sola skinte en kald vinterdag. Med sin uvitenhet om de lokale forhold fant hun ut at barna ikke trengte mye klær om de skulle være ute. Virkeligheten var en helt annen, og hun lærte noe av dette, lærdom som hun har brakt videre blant annet i brosjyren «Riktige klær til riktig vær». 

Hva slags mat en kan lage av norske råvarer er også noe som må læres. Hva forventes det av foreldrene når barna er med i et idrettslag, hva er dugnad, og hvilke regler gjelder om det må legges inn nye vannrør på kjøkkenet? Hvilke tjenester må en betale for, og hvordan betaler man i butikker og regninger man mottar?

Alle brosjyrene og heftene hun har laget har rikelig med illustrasjoner og bilder slik at også de som er analfabeter skal kunne få med seg budskapet.

Hun fortale at det er enorme kontraster mellom Iran og Norge, noe som også preger måten folk lever og tenker på. Nordmenn er veldig selvstendige og greier seg stort sett selv. I Iran er man i større grad vant til å hjelpe hverandre, da alle ikke har det like bra. Hvis noen mangler mat, så er det en selvfølge at naboene trår til, og familiebåndene er veldig sterke, slik at også de eldre blir tatt godt vare på av de yngre generasjonene. Det er også vanlig å vise følelser på en helt annen måte enn her i landet. Men hun presiserte at Norge er et veldig godt land å bo i selv om mye er annerledes.

Mahnaz er selv temmelig språkmektig og snakker selv persisk, dari, tyrkisk, aserbajdsjansk, engelsk, norsk og litt arabisk, men brosjyrene hennes er oversatt til en rekke andre språk også, slik som polsk, thai, russisk, spansk tysk og flere andre språk. Dette har hun fått til ved hjelp av sitt brede kontaktnett.

FIAS, Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap er en av mange bedrifter som har benyttet seg av Mahnaz sine tjenester, og sorteringsveilederen finnes på en rekke språk på deres hjemmeside: www.fias.no/sortering

Sorteringsveilederen brukes også av Tynset opplæringssenter i forbindelse med norskopplæringen.

I 2015 utviklet Mahnaz foldere om forsikring- og banktjenester på henholdsvis seks og fem språk for Tolga Os Sparebank.

I heftet «Min personlige økonomi», utgitt høsten 2018, redegjør Mahnaz for forskjellige banktjenester. Den er skrevet på 11 språk. IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) er interessert i heftet. Det finnes mye litteratur på området, men kun på norsk og engelsk.

Heftet «Sunt kosthold» er også av nasjonal interesse, og er tatt i bruk av IMDI og Helsedirektoratet.

Hun har også bidratt til integreringsarbeidet gjennom internasjonalt råd hvor hun har sittet i to perioder, og er aktiv i lokalpolitikken, nå som nestleder i Tynset Venstre.

Mahnaz kom til Tynset og Norge fra Iran i 1994, først som turist, men så traff hun Amir, en Iransk mann, bosatt i Norge som hun ble forelsket i. Noen måneder senere var hun gift og flyttet til Norge. Hun kom fra Theran med 17 millioner innbyggere til lille Tynset med et folketall på 5.500, omtrent like mange som en gate i storbyen i Iran. Hun har selv følt det totalt ukjente samfunnet på kroppen og vet derfor godt hva den som kommer flyttende selv må gjøre for å bli en del av samfunnet, og hva samfunnet må gjøre for at innflyttere lettere skal bli integrert.

I dag er Mahnaz spesialpedagog ved Tynset ungdomsskole og arbeider som flerkulturell rådgiver i Fjellregionen gjennom sitt firma Moaråd. Hun har 4-års bachelorutdanning i musikk fra Iran. Hun oppdaget fort at den utdannelsen ikke hadde særlig stor verdi i Norge.

Selv har hun i alle år lagt vekt på å være en del av det norske samfunnet og kulturen. Likevel har hun tatt aktivt vare på deler av sin egen kultur.

Det hele begynte med at Tynset kommune og Mahnaz inngikk et samarbeid om brosjyren «Riktige klær til riktig vær». Heftet ble en suksess. Senere utarbeidet hun også brosjyren «Hvordan leie bolig i Norge», sammen med kommunen. Så har det blitt stadig flere oppdrag.

Den første jobben fikk hun gjennom arbeidskontoret, der hun fikk et tre måneders engasjement på Tynset barneskole. Da tiden var omme ville hun ikke slutte, men det var ingen penger til lønn, så hun fortsatte å jobbe som ulønnet frivillig et år, hver dag fra kl 07:30 til 16:00. Der fikk hun også god språktrening, og nøkkelen til integrering er å lære språket. Etter hvert fikk hun 13%, senere 50% stilling. Nå har hun bygd på kompetansen med formell utdanning i Norge, og har blant annet tatt utdannelse som rådgiver, og driver eget firma.

Mahnaz Moayeri tildeles hedersbevisningen Paul Harris Fellow for hennes utrettelige og samfunnsnyttige arbeid, som er beskrevet ovenfor. Prisen består av et sertifikat og et jakkemerke. 

Dette er en pris som bare kan gis til enkeltpersoner, og det er den enkelte Rotaryklubb som sender en begrunnet søknad til Rotary International samtidig som klubben må gi en økonomisk støtte på $ 1000 til Rotarys samfunnsnyttige arbeid.

Paul Harris Fellow er tidligere tildelt: